Utdanning nr. 6

46 |

UTDANNING

nr. 6/20. mars 2015

Innspill

Skolen – en arena for utvikling av menneske

Siv Elise Karlsen

lektor i realfag

snart ferdig utdannet

biodanzalærer

FOTO

ARIELFOTO

Siden 2010 er over 700millioner

kroner brukt på tiltakmot frafall.

Frafallet ligger likevel stabilt på

30 prosent. Kan det være at det

ikke er disse 30 prosent det er noe

«feil»med, men systemet?

Jeg er lærer i videregående skole

og har svært

hyggelige, høflige og flinke elever som gjør det lett

å være lærer. Elevene aksepterer stort sett det vi

som lærere og skolesystem presenterer for dem,

og de gjør det som må til for å få gode karakte-

rer. De fleste møter trofast på skolen hver dag, om

ikke for annet, så for å være sammen med flok-

ken. Mange blir gode til å analysere læreplanmål

og finne raskeste vei til god karakter. De knekker

koden og lykkes. Andre gjør ikke det, og dropper

kanskje ut, mister nettverk og tar med seg en god

porsjon dårlig selvtillit på lasset. Uansett kategori,

har vi oppnådd det vi egentlig ønsker, nemlig den

generelle delen av læreplanens visjon om å sette

morgendagens voksne i stand til å håndtere utfor-

dringer de vil møte i sitt voksenliv?

Når det gjelder frafallselever, tror jeg vi alle er

enige om at vi har mislyktes. Når det gjelder de

som lykkes på skolen: Er det å kunne oppnå for-

håndsdefinerte mål en god målestokk på om du

vil kunne håndtere framtidens voksenliv? Det vil

definitivt produsere arbeidstakere som lett lar seg

styre av bedrifters og konserns mål. Spørsmålet

er om vil det produsere selvstendige, kreative og

innovative mennesker som kan bidra til utvikling

og mangfold i samfunnet.

Barn er kreative. Vi mennesker er født kreative.

Dette er også vitenskapelig verifisert. Barneha-

gebarn skårer mye bedre på kreative tester enn

avgangselever fra videregående skole. Den aner-

kjente engelske skoleforskeren sir Ken Robinson

gjør et stort poeng av dette i sin tale under TED-

kongressen (Technology, Entertainment, Design) i

2006; «How Schools Kill Creativity». Dette er den

desidert mest sette talen (sett over 30 millioner

ganger) fra dette berømte nettstedet, og Robinson

legger altså skylden på skolen.

Det er ingen som helst tvil om at alle som job-

ber med skoleutvikling i Norge, har gode hen-

sikter. Ingen ønsker å redusere barns muligheter

til å lykkes. Vi har et felles mål om at «alle skal

med». Men vi lykkes definitivt ikke. Frafallet fra

videregående skole i Norge er alarmerende stort,

og dette er et kraftig signal om at noe er feil. Jeg

slutter aldri å forundre meg over at tiltakene mot

frafall som oftest retter seg mot eleven, sjelden

mot systemet, og enda sjeldnere mot menneske-

synet som uttrykkes gjennom praktiseringen av

vårt målbaserte skolesystem.

Tenk om vi i stedet for å se på eleven som et

produkt som skal formes etter bestemte mål og

kriterier, ser på eleven for å oppdage noe nytt. For

å la oss begeistre av den kreativiteten, impulsivi-

teten og nysgjerrigheten som er der. Vi mennes-

ker er født nysgjerrige, vi er født med et enormt

utviklingspotensial, og vi er født med en evne og

vilje til å skape. Tenk at et lite barn lærer seg noe

så komplisert som et språk i løpet av sine to før-

ste leveår, helt uten skolegang! Og tenk at barnet

lærer seg selv å kontrollere hender og føtter, og

etter intens utforsking og trening ofte lykkes i å

ta sine første skritt allerede i ettårsalderen. Dette

er mye mer avansert læring enn hva vi undervi-

ser barn og unge i på skolen, og barnet lærer seg

dette, helt selv. Det interessante er at vi foreldre

også respekterer barnets behov for å «klare selv»

i denne alderen. Vi lærer ikke barnet å gå, men vi

applauderer når det lykkes.

Med dette perspektivet er det interessant at vi

på et tidspunkt i barns liv (i 2015 er det i seksårs-

alderen) mener at vi voksne må overta ansvaret

for læringsprosessen. Og det ansvaret holder vi til

«barna» er myndige, minst.

Det tradisjonelle skolesystemet er så innarbeidet

at det er vanskelig å få øye på de forutsetningene

og antagelsene som ligger til grunn for det. Men

dette er altså en av forutsetningene: Vi voksne har

«Jeg slutter aldri

å forundre meg over

at tiltakene mot frafall

som oftest retter seg mot

eleven, sjelden

mot systemet.»