Utdanning nr. 6 - 2015

50 / 68

50 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015
Debatt
Utdanningsforbundet
Pensjonistene i Utdanningsforbundet
Skal pensjonistene fortsette i
Utdanningsforbundet eller danne
sitt eget pensjonistforbund?
Jeg henviser til Per Lygres
innspill i Utdanning 01/2015 om
pensjonistenes plass i Utdan-
ningsforbundet. Jeg er helt enig
i hans konklusjon om at pen-
sjonistene bør danne sitt eget
pensjonistforbund. Det har blant
andre Politiet, Posten, Statens
vegvesen, Jernbaneverket og
Televerket gjort for lenge siden.
Alle disse har et meget godt
forhold til sin tidligere arbeids-
takerorganisasjon. De føler ikke
at de er konkurrenter.
I Utdanningsforbundet har
pensjonistene ennå ikke stem-
merett. Det er vel ikke særlig
demokratisk? Vi får heller ikke
selv velge representanter til det
sentrale pensjoniststyret.
Nå er det 30.000 pensjonist-
medlemmer som har ubetydelig
innflytelse over egne interesser.
Vi bør, i samarbeid med Utdan-
ningsforbundet, danne vår egen
pensjonistorganisasjon som kan
fronte våre saker overfor myn-
dighetene og samarbeide med
andre pensjonistorganisasjoner.
Dagens ordning gir ikke disse
mulighetene.
Jeg håper at pensjonister
i Utdanningsforbundet som
ønsker at vi danner vårt eget,
selvstendige Lærerpensjoniste-
nes Landsforbund, sender meg
melding om dette, enten til
eller til Elin Thorvaldson, Gylden-
løves gt. 7, 0260 Oslo
Elin Thorvaldson
Eget pensjonistforbund
Styrk pensjonistenes
representasjon i organisasjonen
Årsmøte 2015 i Utdanningsforbundet Akershus
Pensjonistgruppen har enstemmig vedtatt føl-
gende uttalelse:
Vi ber sentralstyret i Utdanningsforbundet ta
opp spørsmålet om å styrke pensjonistenes repre-
sentasjon lokalt, på fylkesplan og sentralt som sak
på landsmøtet 2015.
Vi ser positivt på anbefalingene i rapport fra
arbeidsgruppe; vurdering av vilkårene for politisk
innflytelse for pensjonistene.
Vi mener likevel at forslaget om å oppnevne
deltakere i styrer på de forskjellige nivåene ikke
gir god legitimitet og medeierskap blant medlem-
mene for vedtak fattet i de forskjellige fora. Pen-
sjonistene er betalende medlemmer med navn og
adresse, som lett lar seg innkalle til møter der de
kan velge sine representanter selv.
Det tar tid å bygge opp en god struktur i en orga-
nisasjon. Vi slutter oss til arbeidsgruppas forslag
til modell for struktur på de forskjellige nivåer i
organisasjonen med forutsetningen nevnt ovenfor,
valgte representanter, ikke oppnevnte; med stem-
merett, ikke bare møte- og talerett.
Pensjonistgruppen
i Utdanningsforbundet Akershus
I Utdanningsforbundet har pensjonistene ennå ikke stemmerett. Det er vel
ikke særlig demokratisk, skriver innsenderen og foreslår et eget Lærerpensjo-
nistenes Landsforbund.
ILL.FOTO: ERIKM.SUNDT
Internasjonalt
Et annet Russland
Med et Russland de facto i krig er det viktig å
merke seg at det også er et annet Russland. Selv
om krigen er uerklært, er det i dag ikke tvil om at
russiske soldater, «frivillige» eller ikke frivillige, og
russiske våpen dreper i Ukraina.
Den 36 årige russiske sjubarnsmoren Svetlana
Davydova tok telefonen til den ukrainske ambassa-
den i Moskva og fortalte ommulige russiske trop-
peforflytninger mot Ukraina. Hun ble arrestert 21.
januar og kan bli tiltalt for landsforræderi, noe som
kan gi 20 års fengsel i Russland. Hun ble imidlertid
løslatt 3. februar etter en underskriftskampanje
som samlet hele 40.000 underskrifter. Bakgrunnen
for hennes handling skal være at hun «ville spare
ukrainske liv». En modig handling i dagens Russland.
Dette er nok en trasig sak for det offisielle Russ-
land, i og med at landet fortsatt blånekter på at det
verken er russiske våpen eller en eneste russisk
soldat i Ukraina.
Den russiske journalisten Jelena Milasjina i
den uavhengige ukeavisen Nevaja Gazeta («Den
nye avisen») tar også bladet fra munnen når hun i
ukeavisen Ny Tid den 30. januar blant annet skriver
følgende:
«Uten disse rakettene og utskytningsrampene,
uten russiske stridsvogner og panserkjøretøy, uten
russisk drivstoff, russiske frivillige og regulære
russiske styrker som beordres til å melde seg frivil-
lige, uten russiske penger eller russisk makt, ville
det ikke vært noen separatistbevegelse i Ukraina».
På besøk i Egypt den 9. februar uttalte president
Putin at ukrainerne må gjøre opp seg i mellom.
Helt riktig, det må de få gjøre uten russisk «hjelp».
En avtale om fred og våpenhvile er etter dette
undertegnet, men det gjenstår å se om denne Minsk
2-avtalen vil være mer vellykket enn den forrige.
Det tviler jeg på av flere grunner:
– stor forskjell på partenes oppfatning av den
militære situasjonen på bakken, jf. påstanden angå-
ende russiske soldater og våpen,
– separatistene erklærte mål om å erobre hele
Donetsk og Luhansk fylke og
– angrepene på og erobringen av byen Debaltseve
viser vel hva avtalene egentlig er verdt.
Det arbeides nå med å få avtalene på skinner
eller en eventuelt ny avtale, men jeg tviler for om
mulig enda mer på gjennomføringen. Putin og hans
ukrainske allierte har nok helt andre planer. Mariu-
pol neste erobring?
Nils Tore Gjerde