![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0040.jpg)
40 |
UTDANNING
nr. 6/20. mars 2015
Fugleperspektiv på bylivet
Vi bor stadig tettere.
Fire av fem nordmenn har nå tilhold i
byer eller tettsteder, ifølge Statistisk sentralbyrå. Mindre kjent
er det at også stadig flere fuglearter har etablert seg i byene våre.
Byfolk med interesse for hva som rører seg i lufta, har nå fått et
nytt hjelpemiddel for å lære å kjenne igjen fuglene de ser, hører
eller fotograferer i løpet av en dag på byen.
Fugletitting er populært,
og flere av våre største forlag utgir
sine egne fuglebøker, som blant annet brukes av erfarne ornito-
loger. Hovedmålet med disse bøkene er å kunne artsbestemme
både vanlige og sjeldne fugler som kan påtreffes i landet vårt.
Presentasjonene er komprimerte i stilen, og det er ikke plass til
annet enn harde fakta (biotop, fjærdrakt, føde, trekkatferd osv.).
Artspresentasjonene
i «Norske
fugler i byer og tettsteder»,
som er ført i pennen av Jarle Rasmussen, er langt mer omfangs-
rike enn hva man vanligvis finner i fuglelitteratur. Man har valgt
å konsentrere seg om de vanligste artene (totalt 43). Dermed
blir det plass til utførlige artsbeskrivelser og store illustrasjoner.
Den største underholdningsverdien ved boka ligger nettopp i
Rasmussens artsbeskrivelser. Allerede overskriftene antyder
en utradisjonell, lett slentrende stil. Kapitlet om spettmeisen
har for eksempel fått tittelen «Fuglenes Spiderman», basert på
fuglens akrobatiske egenskaper (det er den eneste fuglearten i
Norge som kan gå nedover trestammer med hodet først) og den
aggressive oppførselen når den avlegger fuglebrettet et besøk.
Gråspurvene omtales som «byens løsgjengere», måkene som
«byens renholdsarbeidere», mens andefuglene har fått felles-
betegnelsen «vaggende sjarmører».
Går man i en park
en vårdag, vil man høre langt flere fugler enn
man får øye på, selv med en god kikkert til rådighet. For nybe-
gynnere kan det virke uoverkommelig å skille ut de enkelte
artene bare ved hjelp av sangen, og fuglebøkers gjengivelse er
ikke alltid til å bli klok på. Sangen til en vanlig hageart som
svarthvit fluesnapper gjengis tradisjonelt med noe sånt som
«tsily tsily vydje vydje …». For uinnvidde lesere er dette til svært
begrenset hjelp. Kagge forlag har løst dette ved å bygge inn en
egen lydavspiller i boka – ved å trykke på en knapp kan man
spille av sangen til de ulike artene. Det er overraskende enkelt
å oppfatte forskjellen mellom de ulike artene, og for mange vil
kunnskapen man erverver, gjøre naturopplevelsen sterkere.
Harde fakta og kuriosa
presenteres om hverandre. Visste du at
blåmeisen og kjøttmeisen har ulike teknikker for å åpne solsik-
kefrø? At tårnseileren flyr bortimot 250.000 kilometer i løpet av
et år? Eller at Mozarts pianokonsert i G-dur skal være inspirert
av en stær som ble holdt som burfugl av komponisten? Slike
drypp gjør lese- og lyttestunden mer interessant, og de bidrar til
å gjøre målgruppen større enn fuglefreaker og friluftsfanatikere.
Boka er utvilsomt
godt egnet i undervisningssammenheng,
også for de minste barna. Den underholdende teksten gir
lærerne mange morsomme innfallsvinkler til å fortelle om
fuglene, og så godt som alle artene portretteres med nydelige
fotografier. Og barna vil nok elske muligheten til å trykke på
knappen for å høre hvordan fuglen de ser på bildet foran seg,
synger. For barnehager eller skoler som skal i gang med fugle-
prosjekter (fuglefôring, bygging av fuglekasser e.l.) kan boka
være egnet til å skape interesse og fremskaffe fakta.
Lydavspilleren tåler neppe regnvann,
og bokas format gjør at
den ikke egner seg særlig godt for tursekken. Men det var neppe
meningen heller. Denne boka egner seg best til godstolen, bare
for kosens skyld eller som forberedelse for å gjøre egne under-
søkelser i nærmiljøet.
Aktuell bok
ANMELDT AV
StåleJohnsen
Norske fugler i byer
og tettsteder
Av Jarle Rasmussen
Foto: Terje Kolaas
Kagge Forlag 2015
146 sider
På tavla
Bøker
Byens fugler presenteres morsomt og lærerikt i tekst,
bilder og sang.
En vaggende sjarmør
av en stokkand har havnet på glattisen.
FOTO
TERJEKOLAAS
/WWW.TERJEKOLAAS.COM