36 / 68
36 |
UTDANNING
nr. 6/20. mars 2015
smitteringer der barn kan smittes naturlig. Andre
deler bilder av barn fulle av meslinger, gjerne
under spørsmål som «Gidder du å vaksinere bar-
net ditt slik at jeg ikke blir syk?».
Preben Aavitsland mener det er mer enn et
spørsmål om å gidde.
– Forakt for vaksinenølere og moralsk panikk
for sykdom er ikke veien å gå, sier han, og minner
om at epidemihistorien er historien om overgrep
mot folk som er smittebærere.
Smitteverneksperten var raskt ute da flere foreslo
påbud om vaksinasjon mot meslinger. Nei, skrev
Aavitsland i en kronikk i Aftenposten: «Påbud
hører ikke hjemme i kampenmot meslinger, heller
ikke for marginale vaksinemotstandere».
- Flere nølere enn nektere
– Men hva er galt med at alle barn vaksineres slik at vi
unngår smitte?
– Det er et medisinsk tiltak å gi en sprøyte. Det
synes jeg nesten foreldre må få lov til å bestemme
selv om de skal gjøre. Vi må prøve frivillighetslinja
i det lengste, men i ytterste konsekvens kan det
nok komme situasjoner der vi må påby vaksine-
ring, svarer Aavitsland. Før han raskt legger til: –
Men der er vi ikke nå.
Han minner om at smittevernlovens prinsipp og
kunnskap må legges til grunn i en vurdering av om
noe så drastisk som et vaksinepåbud skal innføres.
– De klare vaksinenekterne er så få at dem kan
vi leve med. Vaksinenølere kan vi snakke med på
legekontoret og på helsestasjonen.Disse er tilgjen-
gelige for samtaler og argumenter, sier Aavitsland.
Far sent
Selv ble Preben Aavitsland far sent. Han var 46 år
da han og kona fikk sitt første barn, en sønn.
– Kona mi har tre døtre fra før, så vi har fire
barn, sier sørlendingen.
Alle barna er selvsagt vaksinert. Her kommer
svaret kort og kontant, men med et smil. Og nei,
han kunne absolutt ikke tenke seg å oppsøke en
smittering for å utsette egne barn for smitte, svaret
kommer fortsatt med et smil, som et «ja ja, han
har fått merkelige spørsmål før, også han.»
Han avslører at det er på grunn av kona og
ungene at han nå har vendt hjem til Kristiansand.
– Jeg har alltid visst at jeg ville hjem igjen, men
at jeg sluttet i Folkehelsa i 2012, ble fremskyndet
av at vi fikk barn i 2009, sier han.
Han sluttet etter 21 år i Folkehelsa fordi han var
lei av å ukependle. Han savnet familien. Og han
savnet Sørlandet.
– Du vet, her har vi tidlig vår, sier han og ser ut
av vinduet.
– Tok for hardt i om svineinfluensa
Pandemien som tok så mange liv verden over,
nærmet seg Norge samme år som han senere på
høsten skulle bli far. Aavitsland og de andre på
Folkehelseinstituttet jobbet tidlig og sent med
hvordan norske helsemyndigheter skulle møte
sykdommen.
– Kritikere har i ettertid hevdet at dere hausset opp
hvor farlig svineinfluensaen var.
– Ja, jeg er klar over det, og det er noe vi har disku-
tert mye etterpå. Jegmener at i alt det vi skrev, hadde
vi et veldig realistisk bilde av hva dette var. Evalu-
eringen i ettertid roste oss på Folkehelseinstituttet for
at vi hadde en realistisk vurdering av sykdommen og
hvor ille den kom til å bli, sier Aavitsland, og lener
seg enda mer fremover i stolen og understreker:
- Den første pressekonferansen som helsemi-
nister Bjarne Håkon Hanssen og helsedirektø-
ren (Bjørn Inge Larsen) hadde 27. april, ødela og
skapte dette inntrykket. Et inntrykk av at 13.000
skulle dø, og det bidro til å hausse dette voldsomt
opp. Folk fikk jo nærmest inntrykk av at vi trodde
«De klare
vaksinenekterne
er så få at dem kan
vi leve med.»
Portrettet
Preben Aavitsland
sier
han var en livlig og festlig
unge. – Jeg fant på mye
sprell og fløy rundt og
lekte, sier han. Her er han
som toåring sammen med
sin søster Marianne.
FOTO
PRIVAT