![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0037.jpg)
37 |
UTDANNING
nr. 6/20. mars 2015
at 13.000 kom til å dø. Men samme morgen hadde
jo vi skrevet en vurdering som sa at dette kom til å
bli en mild pandemi, med lav dødelighet, sier han.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-
skap (DSB) slo året etter fast at «farene ved pande-
mien innledningsvis ble noe overdimensjonert».
Ifølge Aavitsland var tallet på 13.000 døde hentet
fra en gammel plan om noe som da var tenkt som
et realistisk scenario.
– Det var helt meningsløst, og det var helt feil og
veldig ødeleggende for befolkningens syn på hel-
semyndighetens vurdering. Jeg skrev et «sinna»
brev etter pressekonferansen.
– Men hadde ikke du en mulighet til å påvirke på for-
hånd?
– Jo, de fikk rapporten fra min avdeling, men
den ble ikke tatt til følge.Etterpå skrev vi at dette
ble for vilt, nå må dere kommunisere riktig her.
Resultatet ble en pressekonferanse tre dager
etterpå, hvor det hele ble tonet ned, men da var
det på en måte for seint, for det var ingen som var
interessert i det.
– Hvor mange døde av svineinfluensa i Norge?
– Det har vi ingen sikre tall på. Noen hundre
kanskje, altså under 1000. Et stort sprik, svarer
Aavitsland.
Unngår å være huslege
Han er faglig sterk nok til å våge å be en helse-
minister og en helsedirektør «slutte å tulle». Men
han blir ydmyk i møte med sykdom i egen familie
og innrømmer glatt at han ikke ville turt å ta for
eksempel en vakt på legevakta per dags dato.
– Min karrière har ikke vært den kliniske. Det
har vært smittevern og samfunnsmedisin. Rent
formelt kunne jeg gjort det, men jeg hadde ikke
turt, sier han. Han unngår også rollen som hus-
lege for familie og venner og er blitt forsiktig med
å vurdere hvor syke egne barn er:
– Stedatteren min hadde blindtarmsbetennelse.
Jeg forsto på en måte ikke hvor alvorlig det var, og
hun burde ha kommet på sykehus før. Jeg burde
tenkt på blindtarmsbetennelse tidligere. Her er jeg
absolutt ydmyk, ja.
Enda vanskeligere synes han det er at flere fikk
den alvorlige sykdommen narkolepsi etter at de
tok den anbefalte influensavaksinen i 2009.
– Heldigvis er det få tilfeller hvor vaksinen
beviselig har ført til sykdom. Men det er en katas-
trofe at mange titalls barn og unge har fått nar-
kolepsi. Vi har tenkt nøye igjennom om vi kunne
gjort noe annerledes, alle vi som var involvert i
anbefalingene. Men jeg kan vanskelig se det, sier
han og viser til at vaksinen var testet, den inne-
holdt kjente komponenter og var godkjent av lege-
middelmyndighetene.
– Gratis veksine til lærere
Selv mener han folk som er syke, bør holde seg
hjemme til de er friske, og det gjelder ikke minst
i barnehager og skoler som han kaller den største
smittearenaen av dem alle.
– Det koster selvsagt mye for arbeidsgiverne,
men det er enda dyrere å la syke gå på jobb hvis du
tenker på alle som blir smittet. Barn som voksne,
bør bære hjemme til de er friske, sier han.
– Er en som kan så mye om sykdom, selv redd for å
bli smittet?
– Nei, egentlig ikke. Vi har flere forutsetnin-
ger på plass her i Norge som gjør at vi ikke har
store problemer med smittsomme sykdommer.
Jeg pleier heller ikke å ta influensavaksinen, men
det hadde jeg nok gjort hvis jeg hadde jobbet på
et vanlig legekontor. Men er det noen jeg mener
burde fått vaksinen gratis, så er det lærere og de
som jobber i barnehager. De står midt oppi det
med alle elevene og alle barna, sier Preben Aavits-
land.
«Det er
enda
dyrere
å la syke
gå på
jobb.»
Spørsmålet
jeg gjerne
ville blitt stilt
Hva er egentlig
meningen med livet?
Den meningen må vi
skape selv. Vi får ikke
utdelt en veiledning
ved fødselen, og det er
ingen himmelsk eller
jordisk makt som har
satt opp en mening for
oss. For meg er menin-
gen med livet å bidra til
at verden blir et stadig
bedre sted, for mine
nærmeste, for slekt og
venner og for alle. Der-
for er jeg samfunnsen-
gasjert. Men som hos
nesten alle mennesker,
er det ikke alle mine
handlinger som bidrar
til målet, dessverre.
Preben sammen med
foreldrene sine, Wenche
og Sigmund, utenfor
Universitetet i Oslo etter
seremonien ved avslut-
ningen av medisinstudiet.
Året er 1989, og Preben
er 26 år.
FOTO
PRIVAT
– Jeg kan
vanskelig tenke
meg at det vil komme en
sykdom her til lands som
er så alvorlig at det er
nødvendig å påby vaksiner
til alle, sier Preben
Aavitsland.