Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  37 / 68 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 37 / 68 Next Page
Page Background

37 |

UTDANNING

nr. 6/20. mars 2015

at 13.000 kom til å dø. Men samme morgen hadde

jo vi skrevet en vurdering som sa at dette kom til å

bli en mild pandemi, med lav dødelighet, sier han.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-

skap (DSB) slo året etter fast at «farene ved pande-

mien innledningsvis ble noe overdimensjonert».

Ifølge Aavitsland var tallet på 13.000 døde hentet

fra en gammel plan om noe som da var tenkt som

et realistisk scenario.

– Det var helt meningsløst, og det var helt feil og

veldig ødeleggende for befolkningens syn på hel-

semyndighetens vurdering. Jeg skrev et «sinna»

brev etter pressekonferansen.

– Men hadde ikke du en mulighet til å påvirke på for-

hånd?

– Jo, de fikk rapporten fra min avdeling, men

den ble ikke tatt til følge.Etterpå skrev vi at dette

ble for vilt, nå må dere kommunisere riktig her.

Resultatet ble en pressekonferanse tre dager

etterpå, hvor det hele ble tonet ned, men da var

det på en måte for seint, for det var ingen som var

interessert i det.

– Hvor mange døde av svineinfluensa i Norge?

– Det har vi ingen sikre tall på. Noen hundre

kanskje, altså under 1000. Et stort sprik, svarer

Aavitsland.

Unngår å være huslege

Han er faglig sterk nok til å våge å be en helse-

minister og en helsedirektør «slutte å tulle». Men

han blir ydmyk i møte med sykdom i egen familie

og innrømmer glatt at han ikke ville turt å ta for

eksempel en vakt på legevakta per dags dato.

– Min karrière har ikke vært den kliniske. Det

har vært smittevern og samfunnsmedisin. Rent

formelt kunne jeg gjort det, men jeg hadde ikke

turt, sier han. Han unngår også rollen som hus-

lege for familie og venner og er blitt forsiktig med

å vurdere hvor syke egne barn er:

– Stedatteren min hadde blindtarmsbetennelse.

Jeg forsto på en måte ikke hvor alvorlig det var, og

hun burde ha kommet på sykehus før. Jeg burde

tenkt på blindtarmsbetennelse tidligere. Her er jeg

absolutt ydmyk, ja.

Enda vanskeligere synes han det er at flere fikk

den alvorlige sykdommen narkolepsi etter at de

tok den anbefalte influensavaksinen i 2009.

– Heldigvis er det få tilfeller hvor vaksinen

beviselig har ført til sykdom. Men det er en katas-

trofe at mange titalls barn og unge har fått nar-

kolepsi. Vi har tenkt nøye igjennom om vi kunne

gjort noe annerledes, alle vi som var involvert i

anbefalingene. Men jeg kan vanskelig se det, sier

han og viser til at vaksinen var testet, den inne-

holdt kjente komponenter og var godkjent av lege-

middelmyndighetene.

– Gratis veksine til lærere

Selv mener han folk som er syke, bør holde seg

hjemme til de er friske, og det gjelder ikke minst

i barnehager og skoler som han kaller den største

smittearenaen av dem alle.

– Det koster selvsagt mye for arbeidsgiverne,

men det er enda dyrere å la syke gå på jobb hvis du

tenker på alle som blir smittet. Barn som voksne,

bør bære hjemme til de er friske, sier han.

– Er en som kan så mye om sykdom, selv redd for å

bli smittet?

– Nei, egentlig ikke. Vi har flere forutsetnin-

ger på plass her i Norge som gjør at vi ikke har

store problemer med smittsomme sykdommer.

Jeg pleier heller ikke å ta influensavaksinen, men

det hadde jeg nok gjort hvis jeg hadde jobbet på

et vanlig legekontor. Men er det noen jeg mener

burde fått vaksinen gratis, så er det lærere og de

som jobber i barnehager. De står midt oppi det

med alle elevene og alle barna, sier Preben Aavits-

land.

«Det er

enda

dyrere

å la syke

gå på

jobb.»

Spørsmålet

jeg gjerne

ville blitt stilt

Hva er egentlig

meningen med livet?

Den meningen må vi

skape selv. Vi får ikke

utdelt en veiledning

ved fødselen, og det er

ingen himmelsk eller

jordisk makt som har

satt opp en mening for

oss. For meg er menin-

gen med livet å bidra til

at verden blir et stadig

bedre sted, for mine

nærmeste, for slekt og

venner og for alle. Der-

for er jeg samfunnsen-

gasjert. Men som hos

nesten alle mennesker,

er det ikke alle mine

handlinger som bidrar

til målet, dessverre.

Preben sammen med

foreldrene sine, Wenche

og Sigmund, utenfor

Universitetet i Oslo etter

seremonien ved avslut-

ningen av medisinstudiet.

Året er 1989, og Preben

er 26 år.

FOTO

PRIVAT

– Jeg kan

vanskelig tenke

meg at det vil komme en

sykdom her til lands som

er så alvorlig at det er

nødvendig å påby vaksiner

til alle, sier Preben

Aavitsland.