31 / 68
31 |
UTDANNING
nr. 6/20. mars 2015
Undervisningen
resulterer i to store
og én mindre
forestilling årlig.
De to lærerne skriver
manus og skreddersyr
rollene etter elevenes
talent.
Ved avsluttet
4. klasse har alle elev-
ene hatt minst én stor
solorolle.
Musikk ved
Ulsåk skole
(1.-4.)
Hun er musikklærer
ved Ulsåk skule i Hemsedal og tar akkurat
imot 1. og 2.-klassingene til ukens musikktime. Elevene setter
seg på gulvet for å høre «Vinteren» fra Antonio Vivaldis «De
fire årstidene». Etterpå følger praten: Hvilke instrumenter ble
spilt? Hva fikk musikken dem til å tenke på?
– Fioliner! To fioliner! utbasunerer elevene.
– Musikken fikk meg til å tenke på Askepott da hun løp fra
slottet! sier én.
– Det er godt sagt. Vi har jo snakket om at på 1600-tallet skrev
komponistene musikk for fyrster og keisere, bifaller Elin Flaget.
Ulsåk skule er en 1.-4.-skole med rundt 60 elever. Skolens
musikkundervisning resulterer i to store og én mindre forestil-
ling årlig, der alle elevene har individuelle roller.
Hver musikktime innledes med lytting til musikk fra et
mangfold av sjangre.
– Elevene protesterer verken mot folkemusikk eller sær film-
musikk. Vi gir dem trening i å reflektere rundt musikken, sier
Flaget.
Ellers står sangen sentralt. Hver time får flere elever komme
fram og synge et vers solo i mikrofonen.
Barnehagebarna får se generalprøven
Skolens elever opptrer også 17. mai og på juleavslutningen.
Hvert fjerde år spiller de inn en cd.
De to musikklærerne skriver manus og kan skreddersy alle
rollene etter elevenes talent.
Små roller i starten, men alle får navnet sitt i programmet.
Når de går ut av 4. klasse, har alle hatt minst én stor solorolle.
– Elevene her er vel ikke mer musikalske enn andre, så
musikklærerne våre og organiseringen har æren for dette, roser
rektor Ellen Wang-Fredriksen.
1. og 2. klasse har musikk sammen, og 3. og 4. klasse. Slik
frigjøres andre lærere og assistenter som brukes til spesialun-
dervisning etter behov. Dermed kan skolen forsvare å betale
en kulturskolelærer i 7 prosent stilling til musikktimene. Hun
spiller piano og legger opp undervisningen sammen med en av
skolens egne lærere.
– Da jeg begynte som rektor her, spurte jeg meg om vi hadde
råd til dette. Nå ser jeg at vi ikke har råd til å la være, sier rektor.
En ekstra bonus er at barnehagebarna i barnehagen rett ved
skolen alltid får se generalprøvene og slik kan glede seg til det
blir deres tur.
Fra stum krokodille til talende Prøysen
Mange elever gjennomgår en rivende utvikling.
– I fjor skulle en sjenert gutt spille krokodillen i Peter Pan,
forteller Flaget.
– Etter å ha tenkt seg om en stund torde han å bevege seg
over gulvet, men ikke å si tikk-takk. Den lyden måtte vi spille
på synthesizer. Men gjennom prosessen ble han mye tryggere på
seg selv. Og da vi i år skulle ha en forestilling omAlf Prøysen- og
grunnlovsjubileet, gjorde han en fantastisk innsats som selveste
Prøysen, én av de to største rollene.
Flaget forteller også om en elev med store språkutfordringer:
– Men da vi skulle ha Fanitullen-forestilling, satt han på tønna
og var Fanden. Han var den eneste som fikk holde fela til faren
min, sier hun.
Selvlært ballett
Ikke bare elevene får utfordringer. Før jul sto musikk fra Pjotr
Tsjajkovskijs «Nøtteknekkeren» sentralt, men ballett kunne
ingen av musikklærerne. Ved hjelp av en bok fra biblioteket
lærte de seg såpass av posisjoner og trinn at de kunne lære elev-
ene nok.
Elin Flaget demonstrerer mer eller mindre grasiøse sprang i
musikkrommet: – Vi måtte hente inn en av de unge, mannlige
assistentene til å demonstrere for guttene. Da syntes de det var
kjempekult!
Til hver forestilling lærer elevene i gjennomsnitt 10 sangtek-
ster med tre vers utenat, pluss replikker.
– Elevene øver også på egen hånd i skolegården, og både
lærerne og foreldrene viser stor velvilje. De jobber gjerne med
tekstene i andre timer, som for eksempel norsk, og hjemme.
sier Flaget, og tilføyer: – Etter den siste sommerforestillingen
takket flere foreldre oss for at vi hadde sett nettopp deres barn.
Hun poengterer at de ikke vil drive kosetimer.
– Den uforpliktende kosen gir ikke mestringsfølelse. Det er
når vi stiller krav til dem, at elevene mestrer noe på scenen.
Skreddersydde
roller
Her synges
«Svigermor ho
va så fæl te glefse». Fra
venstre: Annika Schimbold,
Emma Søderblom, Ronja
Wølneberg, Mathea
Tangset Markegård og
Anne Berg.
–Vi ser etter hva de enkelte elevene er flinke til. Får de vise fram
det, våger de seg på større utfordringer neste gang, sier Elin Flaget.
TEKSTOGFOTO
ToriSkrede