

70
akademis forslag kan paa de af vort collegium an
førte grunde ikke akkorderes og har samme ved at
kommunicere akademiet saadant, tillige at meddele
de grunde, hvorfor dette forslag ikke bør bevilges.
Den 31. august 1813 forlangte saa overdirek
tionen for det militære medicinalvæsen at faa at
vide, hvilke af de efter planen ved akademiet
ansatte 4 reservekirurger der kunde bestemmes til
de ved armeen vakante regimentskirurgpladser.
Herpaa svarede akademiet 6. september, at det
aldeles ikke havde nogen reservekirurg, som kunde
afgives som kst. regimentskirurg, dels fordi de fleste
pladser var vakante af mangel paa kompetenter,
som foretrak militær befordring fremfor at indgaa
som reservekirurger, og dels fordi akademiet som
lære- og prøvelsesanstalt ikke kunde bestaa, naar
ikke reservekirurgerne derved var medvirkende.
Interims-reservekirurg
Prahl
er den eneste, som
nu for tiden haves, men akademiet kan ikke und
være hans tjeneste, førend en anden, kan findes, der
vil antage hans post. Akademiet kan aldeles ikke
undlade at anmærke, at det i en det fra det kgl.
generalkommissariatskollegium kommuniceret kgl.
resolution findes udtrykkelig bestemt: at de ved
akademiet ansatte reservekirurger, saa længe de af
akademiet foreslaas til disse poster, og det kgl.
danske kancelli gør forestilling om deres ansættelse,
maa stricte betragtes som civile personer, og først
anses for at henhøre under militæretaten, naar de
bliver ansatte som virkelige regimentskirurger ved
armeen. »Da nu dette er saaledes, saa forekommer
det akademiet, som om dets reservekirurger i al
mindelighed (overordentlige omstændigheder und
tagne) ikke kan rekvireres, uden naar de selv ønsker
at konstitueres i et regimentskirurgikat.«