59 / 72
et fag der elevene utvikler egne retter,
hvor de kan slå seg frie og følge følelser
i stedet for oppskrifter.
– Det er vanskelig å si så mye om
det, men jeg fulgte bare følelsene da
jeg laget retten, sier Chan.
FRA DANS TIL HJELPEPLEIER
Peter
Siemann vil gjerne vise fram mang-
foldet på skolen, og vi tar en svipptur
innom danseklassen. Her er de fullt
opptatt med å trene foran speilet.
– Du merker sikkert hvor stor for-
skjell det er på stemningen og miljøet
her sammenlignet med kjøkkenet. Det
er fascinerende hvordan det dannes
ulike verdener på en skole.
Danserne er ikke de som har den
enkleste oppgaven foran seg med å
få jobb. Men mange forsøker å danne
dansekompanier på egen hånd. På
veggen henger et bilde av Timos, en
tidligere elev fra danselinja som har
blitt kjent danser. Han var til og med
invitert til å danse i kompaniet til Mic-
hael Jackson, men så gikk ikonet bort
like før engasjementet begynte.
Vi trekker oss ut fra dansens verden,
og beveger oss opp i andre etasje til en
annen del av skolen hvor det undervi-
ses i helsefag. Her er det fullt opp med
bandasjer, medisiner og pulsmålere.
Voksdukker, det vil si liksom-pasienter,
er lagt på sykehussenger klare til å be-
handles av de vordende hjelpepleiere.
UNDERVISNING EN DAG I UKEN
I den-
ne klassen går elevene det som kalles
«arbeidsveien», alle har altså jobber,
men hver torsdag har de undervisning
på skolen.
Roxana Fik (26) legger bandasje på
det høyre beinet til Martin Lange (21).
- Fra tidligere har jeg en utdanning
innen grafisk design, men så ville jeg
begynne med noe annet. I dag jobber
jeg med psykisk utviklingshemmede og
kommer hit en gang i uka.
Martin Lange (21) forteller han job-
ber med folk med hjerneskader og med
psykisk utviklingshemming.
– Dette opplegget passer godt for
meg, jeg liker å jobbe med mennesker,
og det er svært takknemlig å jobbe med
psykisk utviklingshemmede. De er som
regel i godt humør, og det er fint å bi-
dra til at de får en god dag.
INNOVASJON PÅ HAVNA
Til slutt tar
Siemann Yrke med til en av filialene til
Albeda som ligger på havna. Havneom-
rådet strekker seg flere mil utover, det
er skip, kraner og containere så langt
øyet kan se. Her ligger en flunkende ny
bygning som både industrien og elever
fra Albeda og andre skoler bruker.
Her skjer det mye innovasjon og
produktutvikling. I et basseng pågår
det testing av nye båttyper. En gruppe
menn går opp ei trapp til et kontor som
henger i lufta.
Siemann mener framtida er mer
samarbeid mellom arbeidsliv, skole, og
stor satsing på innovasjon. Nederlandsk
utdanningssystemet er kjent for å være
fleksibelt, men i det tempoet økono-
mien og arbeidsmarkedet forandrer
seg nå, kan systemet nesten ikke bli
fleksibelt nok.
– Vi er inne i store forandringer.
Havna i Rotterdam som har gitt arbeid
til mange, er under stor endring, mye
er automatisk nå. Vi må utdanne folk
som kan håndtere endringene i øko-
nomien og arbeidsmarkedet, sier Peter
Siemann.
4 5
4
Peter Siemann fra Albeda college mener en av de store utfordringene til yrkesopplæringen er å utvikle seg i takt med endringer i
økonomi og arbeidsliv.
5
På den filialen som Albeda deler med andre i havneområdet i Hamburg, er det høy innovasjonsaktivitet. Dette
kontoret henger i lufta.
YRKE
4 • 2016 / 60. årgang
59
NYHETSREPORTASJE
NEDERLAND