Table of Contents Table of Contents
Previous Page  14 / 68 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 14 / 68 Next Page
Page Background

symbol barnet fokuserer blikket på.

Dette er en krevende form for kommu-

nikasjon, men de ansatte opplever ofte

en stor glede hos barnet som opplever

å bli forstått. Øyepeketavlen brukes i

lek og all aktivitet.

– Vi har hatt noen kjempefine

lekestunder med slike øyetavler, der de

andre barna blir stemme for den som

ikke har stemme, sier Salamonsen.

SNAKKER MED ØYNENE

Mia Johnsen er en av dem som bruker

øyetavle. Hun har en alvorlig grad av

dyskinetisk cerebral parese, og er født

døv. Det er en diagnose der barnet

gjerne er svært motorisk funksjonsh-

emmet, men kan være godt funger-

ende kognitiv.

– Mia har ikke talespråk, men hun

kommuniserer med kroppsspråk,

ansiktsuttrykk og blikk, og er ikke

vanskelig å forstå for dem som blir

kjent med henne, sier moren Wenche

Johnsen. Barnehagen bruker også

moderne hjelpemidler som rolltalk,

book-creator og ipad.

FINNER ORD FOR FØLELSER

Mange av bildene og symbolene viser

konkrete ting eller situasjoner. Men

barnehagen jobber også mye med å

lære adferd.

– Vi bruker mye bilder, for å vise

hvordan man kler på seg, og hva

som skal skje i løpet av dagen. Veldig

mange av de barna vi kaller «urolige»

har stor nytte av slike bilder, for

eksempel på toalettet, ved matbordet

og for å sette ord på følelser, sier Anita

Holmen.

Barnehagen har flere barn i rulle-

stol. Det er barn med cerebral parese

eller motoriske funksjonsnedsettelser.

Barnehagen kan også ha barn med

sjeldne diagnoser.

Å ikke vite hva som feiler et barn

kan være en utfordring. Noen ganger

vet man ikke om et barn overhode har

kognitive ferdigheter. I samarbeid med

foreldre og andre etater kan barneha-

gen bruke ulike observasjonsmetoder,

som tester eller videoopptak.

– På et filmopptak kan man oppleve

å se ting som er veldig vanskelig å få

øye på ellers. En gang under analy-

seringen av en video oppdaget vi at et

barn hermet etter det hun så på film. Da

visste vi ikke fra før om barnet kunne se

eller høre, forteller Salamonsen.

DETTE ER ASK

ASK

står for alternativ og

supplerende kommunikasjon.

Omfatter

kommunikasjon gjennom

håndtegn (tegn-til-tale), fotogra-

fier, grafiske symboler, tegninger,

berøring eller konkreter.

Brukes

når noen har behov for en

kommunikasjonsform som erstatter

tale, eller til å støtte talespråk, som

er svakt eller utydelig.

Hjelpemidler:

kommunikasjonsbøker

eller permer, tematavler (flanello-

grafer) eller talemaskiner.

Noen

kan utvikle et talespråk ved

hjelp av ASK, andre vil aldri utvikle

et talespråk.

ASK

er aktivt i bruk i forsterkede

barnehager, og da i tett sam-

arbeid med foreldrene.

Rundt

16.000 personer i Norge

er uten funksjonell tale, ifølge

undersøkelser.

Rundt

0,5 prosent av norske barn

mellom ett og ni år trenger ASK.

Forskning

viser at særlig personer

med CP (cerebral parese) eller au-

tisme ofte ikke utvikler et talespråk.

Det gjelder også

barn med sterk

epilepsi og alvorlig prematurfødte,

samt en rekke sjeldne syndromer.

Rettighetene

til ASK i grunnskolen,

videregående eller voksenopplæring

er nedfelt i Opplæringsloven.

Statped

(statlig pedagogisk tjeneste)

gjennomfører nå prosjektet

«Vi sprenger grenser» med piloter

i flere norske barnehager, der de

blant annet implementerer ASK.

Kilder:

ISAAC Norge,

Statped.no

Det er

veldig spesielt

når

et barn begynner å snakke etter å ha

vært stille lenge. Det rører både oss

og foreldrene.

TEMA:

TILPASSET HVERDAG

14