Første Steg nr. 2-2017

12 / 68

Det største de ansatte i Nansenveien barnehage opplever er
når et barn de trodde var uten verbalt språk begynner å snakke.
Nansenveien barnehage kom-
muniserer mange av barna med
tegn, øyner, bilder og berøring.
– Det er veldig spesielt når et
barn begynner å snakke etter å
ha vært stille lenge. Det rører
både oss og foreldrene, sier fungerende bestyrer,
Anita Holmen. Hun forteller om et barn de ikke
trodde hadde verbalt språk, men etter å ha brukt
tegn og bilder som kommunikasjon begynte barnet
etter hvert å snakke.
IKKE ALENE
Nansenveien barnehage i Tromsø er en to-avdel-
ingsbarnehage som ligger i et stille strøk sør på
Tromsøya. Barnehagen er spesielt tilrettelagt for
barn som har funksjonsnedsettelser og sjeldne
diagnoser, og disse har prioritet ved opptak.
– Sammen med foreldrene vektlegger vi å skape
en inkluderende barnehage, der vi møter barna
med trygghet, respekt, toleranse og omsorg, sier
Holmen.
Foreldrene til Mia Johnsen er glade for at de
kunne velge en barnehage med spesialkompetanse.
– I tillegg er det en fordel at barnehagen er liten,
og at det er andre barn der med spesielle behov.
Da er ikke Mia alene om å trenge litt ekstra, sier
mamma Wenche M. Johnsen. Mia gikk i en student-
barnehage i Bergen før familien flyttet nordover.
– Vi var veldig fornøyde der også, men ser at
miljøet rundt henne er bedre tilpasset her, med
færre barn, mindre grupper, større voksentetthet
og mer kompetanse, sier Mias mamma.
OMVENDT INKLUDERING
I Nansenveien leker og lærer alle barna sammen,
uavhengig av språk, evner og diagnoser.
– Barnehagen vår er styrt etter prinsippet om
«omvendt» inkludering, der friske barn er sammen
med barn med spesielle behov. Vi er, og skal være,
en vanlig barnehage. Vi har fått positive tilbake-
meldinger fra flere foreldre med funksjonsfriske
barn, som setter stor pris på at barna deres lærer
toleranse og empati kanskje i større grad enn i
vanlige barnehager, sier Holmen.
Barn som ikke har møtt barn med funksjons-
nedsettelser reagerer på ulike måter. Noen blir,
ifølge Holmen, utrygge eller skeptiske i møte med
et barn som kanskje ser annerledes ut, lager rare
lyder eller ikke har språk.
– Når vi forklarer dem hvordan barnet kommu-
niserer, ser vi at det etter hvert blir helt naturlig.
Barna er flinke til å hjelpe hverandre, sier Holmen.
FRA EN BIT TIL TRE BRØDSKIVER
Flere av barna med spesielle behov har store
utfordringer med å spise, og noen får mat gjennom
en sonde eller en knapp på magen, andre trenger
tilrettelegging i forhold til adferd eller motoriske
utfordringer.
– Her har vi opplevd at barna gjør store
framskritt når det gjelder mat, fra det å kjenne på
TEKST:
Rognmo
Frilansjournalist
FOTO:
Ingun A. Mæhlum
Fotograf, Tromsø
Snakker med øynene
TEMA: TILPASSET HVERDAG 12