Første Steg nr. 2-2017

18 / 68

For mange regler TEKST OG FOTO:
Arne Solli
Frilansjournalist
M ange barnehager
styres av regler som
er der mest av
gammel vane, og
der ingen lenger
husker hvorfor
regelen ble innført. Ofte bygger
reglene på gammeldags og autoritær
pedagogikk som barnehagen burde
kvitte seg med, sier førstelektor
Lisbeth Ljosdal Skreland ved Universi-
tetet i Agder. Hun har skrevet doktor-
grad om regler og sedvaner i barneha-
gen og har intervjuet 13 barnehage-
lærere og 30 barn fra 3–5 år. Alle
barnehagene hun undersøkte brukte
timeout og flytting av urolige barn.
Det overrasker forskeren.
SAVNER DISKUSJON
– Ungene jeg intervjuet liker ikke
timeout og flytting og mener det
er urettferdig. Timeout kom med
nanny-programmene på tv. Der ble
timeout kalt en god teknikk for å
oppdra barn, sier Skreland. Hun
savner en diskusjon om hva som gjør
en «teknikk» god.
– Vi må være på vakt mot tv-pro-
grammer som legitimerer ensidige
praksiser, sier Skreland. Hun sier det
ikke er noen grunn til å tro at barn blir
mindre urolige av straff. Skrelands
erfaring er at barna etterlyser større
direkte innflytelse over reglene i
barnehagen.
BARNS MEDVIRKNING
– Vi må ta barns rett til medvirkning
på alvor. Jeg etterlyser også en strategi
barna kan få bruke når de synes regler
hindrer dem for mye uten noen god
grunn, sier hun. Forskeren understre-
ker likevel at det er viktig med sanks-
joner for regelbrudd, som ros for riktig
Barna lagde færre regler i sin
egen lek, men straks de voksne
ble involvert slo regelverket
inn, som under måltider og
samlingsstunder, viser studier.
Illustrasjonsfoto:
Reglene i barnehagen er mer til for voksne enn barna,
mener forsker Lisbeth Ljosdal Skreland. Hun er
overrasket over at timeout fremdeles brukes.
AKTUELT: NY FORSKNING 18