Utdanning nr. 2

38 |

UTDANNING

nr. 2/27. januar 2017

Innspill

Vi er glade for engasjementet.

For å kunne forbe-

dre både oppgaver og sensur, trenger vi den typen

dialog Tore Vaag inviterer til.

Hver vår møter nesten 50.000 elever og priva-

tister til eksamen i norsk hovedmål. Det under-

streker alvoret i en skrivesituasjon som kan ha stor

betydning for elevens framtid, og viktigheten av

en felles forståelse av hva som skal prøves og hvor-

dan vi vurderer det. Eksamensoppgavene er tett

knyttet opp mot læreplanen og prøver både tekst-

forståelse og skrivekompetanse. Sensorene har en

veiledning med tre ulike vurderingsskjema som er

tilpasset oppgavene, og vi arrangerer sensorkurs i

alle landsdeler.

Læreplan og eksamen

Den obligatoriske eksamenen i norsk er en stad-

festing av at samfunnet krever mange og ofte

komplekse skriveferdigheter. Skolen må komme

disse kravene i møte gjennom å trene elevene sys-

tematisk i mange ulike teksttyper. Norskfaget har

et særlig ansvar for den brede lese- og skriveopp-

læringen, og både saklighet, refleksjon og kreati-

vitet har en selvsagt plass i faget. I tillegg er det et

lokalt handlingsrom der lærerne velger innhold

og arbeidsmåter innenfor læreplanens rammer.

Til eksamen skal vi prøve den komplekse

norskfaglige kompetansen. Samtidig skal vi gi

rammer for vurderingsarbeidet som baserer seg

på kriterier som elever, lærere og sensorer kan

være enige om. I gjennomføringen av sentralt gitt

eksamen i norsk ønsker vi oss en enhetlig vurde-

ring – uten å ta vekk åpenheten og kompleksite-

ten, verken i norskfaget slik det er innrammet i

læreplanen, eller i et tenkt elevsvar.

Læreplanen krever at vi underveis i opplærin-

Eksamen i norsk – en balansekunst

Vivi Moum

seniorrådgiver i

Utdanningsdirektoratet

Cecilie Bach

seniorrådgiver i

Utdanningsdirektoratet

FOTO

ARIELFOTO

FOTO

PRIVAT

gen og til eksamen har stor bredde i både innhold

og skrivemåter. Samtidig skal elevene vurderes

sentralt. Eksamen i norsk blir på denne måten en

balansekunst mellommangfoldet i læreplanen og

opplæringen og kravet om en pålitelig vurdering.

Elevens samlete kompetanse

– og vekting

Tore Vaag etterspør tydeligere vekting mellom

ulike kompetanser som blir prøvd til eksamen. Til

eksamen er det den samlete kompetansen eleven

viser i svaret som skal ligge til grunn for vurderin-

gen. Læreplanene og forskrift til opplæringslova

skal være grunndokumenter for vurderingsar-

beidet. Kompetansemålene er formulert innenfor

hovedområder som utfyller hverandre og må sees i

sammenheng som deler av en samlet kompetanse

i fag. Eksamensoppgavene er formulert slik at de

så langt sommulig prøver den samlete kompetan-

sen som ligger i læreplanen.

Kortsvaret ble innført for at oppgavesettet som

helhet skulle dekke en større faglig bredde enn

når eleven bare skriver én tekst. Slik får eleven

mulighet til å vise mer av fagkompetansen sin, og

vurderingen blir mer valid. Men selv om eleven nå

skriver to ulike tekster, er det den samlete kompe-

tansen eleven viser i svaret som skal ligge til grunn

for vurderingen. Prinsippet om helhetlig og samlet

kompetanse, gjør det vanskelig å vekte kortsvar og

langsvar – eller de ulike kompetansene slik de er

brutt ned i vurderingsskjemaet.

Teksttyper og sjangere

Tradisjonen med «artiumsstilen» er gammel, og

lærere og sensorer i norsk har tilhørt en tekst-

kultur der sjangrer som artikkel, essay, kåseri og

I Utdanning nr. 19 skriver Tore Vaag omsine erfaringer med sensuren i

norsk hovedmål i videregående skole. «Sensuren i norsk skriftlig er

problematisk i sin nåværende form», skriver Vaag, og inviterer til en

viktig diskusjon omen viktig eksamen.