Utdanning nr. 2

42 |

UTDANNING

nr. 2/27. januar 2017

Diskriminering

I forskrift til opplæringsloven gis

det ikke adgang til å gjøre unntak

fra kravet om to fremmedspråk ved

studiespesialiserende linje i videre-

gående skole. Dysleksi Norge mener

det er diskriminerende for elever

med alvorlige lese- og skrivevansker

eller språkvansker. To unge gutter

med alvorlig dysleksi har klaget inn

departementet til Likestillings- og

diskrimineringsombudet (LDO). De

er elever i videregående, har så store

vansker at det ikke vil være mulig

å bestå fremmedspråk, og risike-

Debatt

Kunnskapsdepartementet diskriminerer dyslektikere

600 flere ungdomsskolelærere

økte ikke elevenes læring, ifølge en evaluering. Den

burde redaksjonen granske nærmere, mener Heine Øvredal.

ILL.FOTO

OLEMARTINWOLD

Det er mange gode grunner

til å velge yrkesfag, men å bli tvunget til å ta et slikt valg

grunnet dysleksi, er diskriminering, skriver Caroline Solem.

ILL.FOTO

MARIANNERUUD

Til «SVs ekstra ungdomsskolelærere ga ikke mer læring» på

Utdanningsnytt.no/1612sekshundre

SV i regjering brukte 1,5 milliarder

kroner på 600 flere ungdomsskole-

lærere. Det økte ikke elevenes

læring, viser en delrapport fra

Statistisk sentralbyrå (SSB) der

forsøket er evaluert, omtalt av

Utdanningsnytt.no

1. desember. Sat-

singen førte ikke til bedre resultater

på skriftlig eksamenskarakter i 10.

klasse eller ved nasjonale prøver i 9.

klasse for kullet som var det første

som fikk ekstra lærere gjennom tre

hele skoleår.

Utdanningsnytts overskrift synes

jeg er bastant. Jeg håper redaksjo-

nen følger opp saken. Man kunne

undersøke om det falt bort under-

visning grunnet vikarproblemer, om

miljøtiltak har påvirket ordningen,

om det har blitt knyttet «usynlige»

ressurser til elever som ikke har

spesialundervisningsvedtak, reell

tetthet i klasser ved de aktuelle sko-

lene og lignende.

I lokalavisene er det jo en del

oppslag om konsekvenser man

frykter når stillingene fjernes. Disse

antydede konsekvensene er gjerne

direkte knyttet til hvordan midlene

er brukt.

Heine Øvredal

Redaksjonen bør følge opp

rer dermed å ikke få et fullverdig

vitnemål.

LDO ga medhold i saken, men

Kunnskapsdepartementet opp-

rettholdt at forskriften ikke var

diskriminerende. Saken gikk der-

for til nemnda. 1. desember slo

Likestillings- og diskriminerings-

nemnda fast at dagens regelverk

er i strid med diskriminerings- og

tilgjengelighetsloven.

For noen elever med dysleksi eller

spesifikke språkvansker (SSV) vil

det ikke være mulig å bestå frem-

medspråk, selv om de får tilretteleg-

ging. I dag er deres eneste mulighet

å velge yrkesfag. Det er mange gode

grunner til å velge yrkesfag, men å bli

tvunget til å ta et slikt valg, er dis-

kriminering. For elever med dysleksi

eller SSV er dette svært urimelig.

For mange betyr det rett og slett at

de fratas muligheten til å ta høyere

utdanning.

For dem som har klare interes-

ser og anlegg for høyere utdanning,

er dette kravet diskriminerende.

Samfunnet sløser med talenter ved

å ha urimelige regler som begrenser

elevenes muligheter. Fordypning i

engelsk vil være en langt bedre prio-

ritering av elevens tid og ressurser.

FN-konvensjonen om rettighe-

tene til mennesker med nedsatt

funksjonsevne, som Norge har rati-

fisert, fastslår en plikt til å sikre et

inkluderende utdanningssystem. Nå

som nemnda har slått fast at dagens

regelverk er diskriminerende, bør

departementet raskt sette i gang

arbeidet med å endre forskrif-

ten, slik at elevene får sikret sitt

vitnemål.

Nå forventer vi at forskriften

raskt endres, slik at elevene det gjel-

der, kan ta valg basert på interesser

og evner. Sånn som det er nå, er val-

get på et vis tatt for dem.

Caroline Solem

generalsekretær i Dysleksi Norge