Utdanning nr 20

35 |

UTDANNING

nr. 20/28. november 2014

Etter tips fra en mor under en konferansetime leste han

Jostein Gaarders «Julemysteriet» for elevene sine.

Det skulle få uante konsekvenser.

TEKST

StåleJohnsen

|sj@utdanningsnytt.no

Det var litt av et mål barneskolelæreren Trond Muri satte seg for

et drøyt tiår siden. Under et lærerseminar med Bjørn Ringom ble

deltakerne bedt om å skrive ned et mål de ønsket å oppnå. For

første gang festet Muri til papiret en tanke han hadde lekt med en

tid. Han skulle gå til fots fra Oslo til Betlehem, langs den samme

ruten som bjellelammet og jenta Elisabet følger i Jostein Gaarders

barnebok «Julemysteriet».

Denne historien hadde han lest for sine egne barn og for en

fjerdeklasse han underviste. – Boka ga meg lyst til å vandre i

bjellelammets fotspor, forteller han.

I 2005 la han ut på sin første delstrekning, fra Oslo til Göte-

borg. Siden den gang har han gått to eller tre uker hvert år, og

vandringen har hittil ført ham innom Sverige, Danmark, Tyskland,

Sveits, Italia, Kroatia, Makedonia og Albania før han denne som-

meren kom fram til Thessaloniki i Hellas. Til våren fortsetter han

vandringen i en utvidet påskeferie, til Istanbul.

Han var ikke helt ukjent med pilegrimsvandring fra før. Han

hadde blant annet gått strekningene Oslo–Trondheim og Tøns-

berg–Oslo, ikke lenge etter at pilegrimsledene ble åpnet i slutten

av 1990-årene. – Jeg var bitt av basillen. Jeg måtte gå mer.

– En pilegrimsvandring gjør noe med deg, både på det ytre og

indre plan, fysisk som psykisk, forteller Muri. Ofte legger han

turen innom kirker som ligger langs ruta, for å synge eller bare

sitte og tenke.

Lite er tilfeldig når Muri tar pilegrimsstaven fatt.

– Jeg har en del regler jeg følger. Hvert år starter og avslutter

jeg etappen i en kirke. Og jeg jukser ikke! Noen pilegrimer tar en

buss eller drosje innimellom, men der er jeg prinsippfast. Jeg skal

gå hele strekningen til fots, og jeg skal innom alle stedene som er

nevnt i boka. På disse stedene sørger jeg også for å få stemplet

pilegrimspasset mitt.

– Går du sammen med andre, eller trives du best i ditt eget

selskap?

– Jeg liker ikke så godt å gå i flokk og følge. Det er fint å kunne

slippe å ta hensyn til andre, det er det nok av i skolen. Iblant har

jeg hatt følge på deler av etappene, både av pilegrimer jeg har

møtt langs veien og av venner og familie. Men spesielt den første

uka foretrekker jeg å ha for meg selv, da føler jeg at jeg får tømt

hodet for hverdagens mas.

– På veien til Betlehem skal du blant annet gjennom Syria.

Tenker du ikke på at det kan være farlig?

– Jeg ser det an når jeg kommer så langt. Hvis forholdene er slik

at det ikke er tilrådelig å gå, får jeg eventuelt vente med den delen

av turen til situasjonen endrer seg.

Frisonen

I bjellelammets

fotspor

Mine

tips

Les mer

Lesmer om

pilegrimsvandring:

www.pilegrim.no

Nettsidene til pilegrims-

fellesskapet St. Jakob

I denne spalten forteller

våre lesere om hva de trives

med å gjøre i fritiden.

Trond Muri

(60)

Hvem

Kontaktlærer for

2. klasse ved Tømmerås

skole i Svelvik

kommune i Vestfold.

Hva

Pilegrimsvandring.

Hver sommer i 10 år

har Trond Muri brakt

pilegrimsstaven sin

noen hundre kilometer

nærmere Betlehem.

Dette trenger du:

Gode sko, gjerne roms-

lige. Regn med at du går

opp minst én skostør-

relse i løpet av turen.

Lettest mulig sekk.

På alle steder

som er nevnt i «Julemysteriet», får Trond Muri stemplet

pilegrimspasset.

I godvær

langs blomstrende veikant i Hellas.

FOTO

PRIVAT

I sludd og blåst

på grensen mellom

Albania og Makedonia.

FOTO

PRIVAT

FOTO

STÅLEJOHNSEN

FOTO

STÅLEJOHNSEN