Utdanning nr 20

38 |

UTDANNING

nr. 20/28. november 2014

Innspill

Læreren er viktig, skal vi tro

skoleforskeren JohnHattie –men

tydeligvis trenger ikke læreren

kunne noen ting.

«- Skoleforsker mener

regjeringen prioriterer feil

i Lærerløftet». Slik lyder ingressen i Utdannings

nettutgave i forbindelse med regjeringens ønske

om kompetanseheving blant norske lærere (6. okt.

2014). Det eneste holdepunktet for dette innspillet

ser ut til å være John Hatties studier på et antall

«faktorer for læring» (2009). Som en motsats

viser imidlertid mange andre undersøkelser det

stikk motsatte, at lærerens kompetanse har størst

betydning for elevenes læring. Årelang erfaring går

i samme retning. Meg bekjent må det være første

gang å høre noen hevde at lærerens fagkunnskap

ikke skulle ha noen større betydning for utfallet

av undervisningen.

Thomas Nordahl nyter

med rette respekt og aner-

kjennelse på alle hold for en betydelig innsats i

å opplyse publikum om norsk skole på mange

områder. Både på godt og ondt. At han velvil-

lig hopper rett på limpinnen til John Hattie, som

plutselig har funnet ut at lærerens kompetanse

har mindre betydning for elevens læring, får vi ta

som et hendelig uhell. Å lettvint konkludere på

grunnlag av «funn» og faktorer i en metaanalyse

der «faktorene» nærmest slår hverandre i hodet

etter noter, høres derimot litt verre ut. Men han

legger også til et sted at et av problemene er at det

er så mange variabler som spiller inn på hvordan

elever gjør det på skolen.

En fordel ville

det vel vært om alle som måtte

mene noe om dette, selv kunne gå nærmere inn

på sammenhengen premiss/konklusjon i disse

analysene – og det med et mer kritisk blikk enn

tilfellet ser ut til å være rundt om. Ikke alt henger

på greip i denne studien, for å si det mildt.

Rett nok antyder Hattie at det i mange tilfel-

ler kan forekomme feil eller mangelfull bruk av

ervervet viten, noe som selvsagt vil ha lett for å slå

uheldig ut i praksis. Lite om bakgrunnen for dette

eller hvordan det kan skje er imidlertid å finne i

denne studien. Ofte kan det være utenforliggende

årsaker, gjerne med utspring i diverse politisk-

pedagogiske grunnverdier som kan ha kommet i

veien for en god faglig gjennomføring av undervis-

ningen. Likevel er det som oftest lærerne som får

skylden. Det kan være politiske føringer, påtvun-

gen metodikk og uhensiktsmessig organisering,

ofte initiert fra utenomfaglige instanser i systemet

– som oftest nokså uforenlig med faglige realiteter

generelt. De nærmeste til å kunne vurdere gehalt

og verdi av faglig innhold i enhver sammenheng,

er og blir lærere med høy kompetanse i fag. Mange

andre faktorer enn forhold som har med kompe-

tanse å gjøre, slår uheldig ut – flere slike er å finne

blant de 138 som listes opp i analysen. Men da kan

det ikke være lærerens kompetanse i seg selv det

er noe i veien med, men omstendigheter som har

fint lite med faglig viten å gjøre i det hele tatt. Det

er lett å se at motstridende elementer av ulikt slag

uvegerlig bare må føre til, omman så må si under-

fundige slutningsrekker.

Hattie klarer blant

annet å sette strek over en

hundre år lang tradisjon om at kompetanse, både

av lek og lærd, har vært sett på som den viktigste

forutsetning for elevenes læring. Mange hevder

den eneste forutsetningen, fordi det alltid må fin-

nes noen i miljøet som til enhver tid og på kort

varsel er i stand til å finne frem til de mest opti-

male fagbitene, satt inn til rett tid, i riktig rek-

kefølge, i rett dose. Og slik bringe frem en ønsket

helhet med henblikk på å gi elevene en mulig-

het til å forstå sammenhengene i naturen. Spe-

sielt viktig blir dette i en begynnerfase, da alle i

utgangspunktet er i villrede om hva som kan være

riktig å ha med. Det er litt tankevekkende at det

måtte gå mer enn 100 år med en uendelighet av

forskning i mellomtiden, før noen oppdaget at

lærerens kompetanse «egentlig» har mindre å si

for elevenes læringsutbytte …

Det er som

man nesten ikke tror sine egne ører

når selv skolefolk synes å ville godta at lærernes

kompetanse

i seg selv

skal ha så lite å si for elev-

ens læring. Hatties falløks gjør kort prosess: Bare

0,09 er lærerens kompetanse verdt, sjokkerende

lite sett i forhold til det noe kryptiske uttrykket

«Self-report grandes» med en score på hele 1,44

«Det er somman nesten

ikke tror sine egne ører

når selv skolefolk nå synes

å ville godta at lærernes

kompetanse

i seg selv

skal

ha så lite å si for elevens

læring.»

Hattie uten troverdighet

Birger Paulsen

pensjonert lærer

(adjunkt) i realfag

PRIVATFOTO