44 / 60
44 |
UTDANNING
nr. 20/28. november 2014
Debatt
Til sak om høy strykprosent ved BI på utdanningsnytt.no/71114
Å være BI-student skal være krevende
Universitas slo nylig opp sensasjonsoverskrif-
ten: «BI-studenter stryker mest», en nyhet som
raskt spredde seg til andre medier. Vi imøteser
debatten om hva dette i realiteten betyr for våre
studenter.
Å gå på BI er ingen «walkover». Det er mulig å
komme inn, men mer krevende å gjennomføre. Slik
skal det være ved en akademisk institusjon på høyt
internasjonalt nivå. For vi stiller krav til studente-
nes innsats og faglige prestasjoner. I dette bildet
faller noen studenter gjennommed for svak studie-
progresjon eller dårlige eksamensresultater.
Helt konkret skjer den største delen av frafal-
let allerede etter første året på bachelorstudiet.
Studenter som skal lykkes på BI, må med andre ord
vise god gjennomføring fremmot 2. året. Og som
for alle høyskoler og universiteter er arbeidet med
å øke studieprogresjon og redusere strykprosent
en balansegang mellom tilstrekkelig høye krav til
faglige prestasjoner og god faglig oppfølgning og
veiledning.
Gjennom de siste årene har vi økt vårt fokus
på veiledning og det å hjelpe studentene gjennom
studiene, noe som kommer til å ha høy prioritet
også fremover. Likevel vil ufravikelige krav til
faglige prestasjoner også i fremtiden holde liv i
strykprosenter godt over null. Noe annet ville vært
merkelig.
BI er en av Europas største handelshøyskoler
med nærmere 20.000 heltids- og deltidsstudenter.
Vårt store tilbud av bachelorutdanninger er en
forutsetning for en slik posisjon, og det har bidratt
til at store deler av norsk næringsliv har kunn-
skapsmedarbeidere som startet sin karrière med
økonomi- og ledelsesstudier på BI.
Posisjonen er ønsket, og den forklarer også
hvorfor vi ikke konkurrerer med skoler som NHH
om de høyeste opptakskravene på grunnutdan-
ningene. Der andre høyskoler tar opp fra 100 til
400 studenter på et bachelorprogram i økonomi og
administrasjon, tar BI opp 4000 studenter fordelt
på studiestedene i Oslo, Bergen, Trondheim og
Stavanger, og på 13 ulike bachelorprogrammer – i
spennet fra finans til kultur og ledelse. Det skaper
et mangfold i studentmiljøet som studentene våre
setter stor pris på.
BI kommer også i fremtiden til å gi mange sjan-
sen til å skaffe seg en kvalitetsutdannelse. Det vi
ikke kommer til å fire på, er den faglige kvaliteten.
Verdien av studentenes vitnemål skal fortsatt
gjenspeile at vi er en utdanningsinstitusjon på høyt
faglig internasjonalt nivå.
Dag Morten Dalen
| prorektor
ved Handelshøyskolen BI
Det skal være
krevende å gjennomføre et studium på Handelshøyskolen BI, påpeker innsenderen.
FOTO
BI
Ifølge Utdanning nr. 17 står mange plasser tomme i
lærerutdanningene for 1.–7. trinn. De årsakene som
trekkes fram, er imidlertid knapt de viktigste.
Dels skyldes de mange ledige plasser noe jeg har
pekt på i et annet innlegg, nemlig at man har tvi-
holdt på kravet om 3,5 i gjennomsnitt fra videregå-
ende for å bli lærer. Hadde man senket kravene med
en tidel eller to, hadde plassene blitt fylt opp; det
er svært store grupper som har snitt på 3,3 og 3,4.
Det er helt utenkelig at lærere ville bli vesentlig
dårligere selv om de hadde et par tideler svakere
resultat fra videregående. Man står overfor søkere
som nok har søkt innen fristen, men som så faller
gjennom ved opptaket, fordi det går litt dårligere til
eksamen enn ventet.
En hovedårsak berøres i oppslaget, nemlig at
studenter velger utdanning for 5.–10. trinn frem-
for utdanningen for 1.-7. trinn, fordi førstnevnte
utdanning har «mer valgfrihet». Men dette er
en ufullstendig beskrivelse av situasjonen. Det
som først og fremst skiller, er at studenter på
utdanningen for 1.–5. trinn må ta obligatorisk
matematikk og norsk. Norsken kan nok mange leve
Obligatorisk
matematikk
skremmer søkerne
fra lærerutdanning
1–7
Rekruttering