Utdanning nr 20

Rett

på sak

En viktig årlig samling

Pensjonistlederseminar

Årets pensjonistlederseminar er

en viktigmøteplass for

fylkespensjonistledere og

kontaktpersoner, og både faglig

samarbeid og sosialt samvær

står på programmet.

I skrivende stund

legges siste hand på plan-

leggingen av årets seminar på Hurdalsjøen

hotell.

Når dette leses, er seminaret imidlertid

over, og vi har lagt bak oss mange fruktbare

og viktige diskusjoner som kan få betydning

for pensjonistene i Utdanningsforbundet.

Årets samling er

spesielt viktig. Fram mot

landsmøtet i 2015 skal det tas avgjørelser

som vil få betydning for hvordan pensjo-

nistenes medinnflytelse kommer til å bli.

Dette er tema som seminardeltakerne skal

diskutere og komme med synspunkter på.

Arbeidsgruppa som ble satt ned etter

landsmøtet i 2012, har gjort et godt arbeid for

å bringe pensjonistenes plass bedre fram, og

arbeidsutvalget har gjort vedtak som er viktige

for pensjonistgruppa, som vokser i antall fra

måned til måned.

Som pensjonister

mener

jeg at vi har noe

å tilføre vår organisasjon både av erfaringer

og kunnskaper. Det betyr at når vi er ønsket

som medspillere, må vi være klar til å ta

utfordringer.

Mine erfaringer som pensjonist i mer enn to

år er at det fortsatt er bruk for meg i Utdan-

ningsforbundet. Både i lokallaget, som med-

lem av valgkomiteen i fylket og i det sentrale

pensjoniststyret har jeg meningsfulle, lære-

rike og interessante oppgaver. Derfor mener

jeg aktive pensjonister som ønsker å engasjere

seg, er viktig, samtidig som det må være helt

legalt å være passivt medlem.

Gjennom arbeidet som er gjort siden siste

landsmøte, har pensjonistene allerede fått mye

positivt fokus. Med gode prosesser i tida som

kommer, og vedtak på landsmøtet i 2015 som

styrker pensjonistenes representasjon på alle

plan, vil det være mulig med en større med-

virkning for dem som ønsker å være aktive.

Vi er pensjonister

i en arbeidstakerorgani-

sasjon. Det er viktig å ha med. Men vi kjen-

ner profesjonstilhørigheten og fellesskapet

med dem som står i den hverdagen vi er

ferdige med. Det tror jeg er hovedgrunnen

til at de fleste som pensjoneres, beholder sitt

medlemskap.

Det er viktig at vår stemme blir hørt, ikke

bare i «egne saker», men generelt på bak-

grunn av lang erfaring. Profesjonsetikk har

ved flere anledninger vært nevnt som eksem-

pel. Seniorpolitikk er også et område pensjo-

nister har synspunkter på og kjennskap til.

Vil man ha innflytelse og medvirkning,

krever det imidlertid interesse, engasjement

og respekt for hverandre og andres syn og

situasjon.

Jeg ønsker

at medlemmer av Utdannings-

forbundet skal se på pensjonistene som en

ressurs som er viktig å ha med, og som det

er ønske om å involvere der det er natur-

lig. Videre håper jeg at de mulighetene for

medvirkning og innflytelse som det nå leg-

ges enda bedre til rette for, blir en styrke

for Utdanningsforbundet. Så er det opp til

oss pensjonister å ta imot ballene når de er

i lufta!

Anne-Margrete Benæs

medlem av styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet

FOTO

PRIVAT

Det obligatoriske kravet

ommatematikk for dem

som skal utdanne seg til å

undervise de yngste elev-

ene, fører til at mange i

stedet velger lærerutdan-

ningen for 5.–10. trinn, der

dette faget er valgfritt,

mener innsenderen.

ILL.FOTO

ERIKM.SUNDT

med. Men etter to år med til dels svært teoretisk

matematikk på videregående, er det store grup-

per som vil betakke seg for mer. Så velger de altså

utdanning for 5.–10. trinn i stedet, hvor de slipper

matematikk.

Ved å heve matematikk-kravet fra 3 til 4 vil dette

problemet i en viss forstand falle bort, på den dra-

matiske måte at det vil være så få søkere at begge

utdanninger vil få svært mange tomme plasser. Jeg

har sett at statsråden i denne sammenheng viser

til at det var motstand mot skjerpete krav også

da tidligere statsråd Kristin Clemet innførte det

for snaue ti år siden. Det er et håpløst argument,

kanskje preget av at statsråden i et intervju har

innrømmet at han selv ikke tok to år matematikk

på videregående og angret på det da han kom på

universitetet. Hadde han tatt mer matematikk,

hadde han kanskje sett at et krav på 4 er dramatisk

forskjellig fra et krav på 3.

Et krav på 3 innebærer at ca. 70 prosent av års-

kullet kan bli lærere, et krav på 4 reduserer dette

tallet til ca. 30 prosent, fordi så mange møter veg-

gen det siste året og får dårlig karakter.

Fra min smule bakgrunn i teologi mener jeg å

huske at til rett anger hører bot. Vi nærmer oss

adventstiden, som er en botstid. Før jul må stats-

råden trekke sitt meningsløse forslag om 4 i mate-

matikk og samtidig senke opptaksgrensen til 3,3.

Hvis han da ikke virkelig mener at det er bedre med

få gode lærere og stor bruk av vikarer som bare har

videregående, enn rimelig god lærerdekning over

hele landet.

Karl Øyvind Jordell

| professor ved Universitetet

i Oslo