Utdanning nr 20

43 |

UTDANNING

nr. 20/28. november 2014

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Litteratur

Hvemer kongen i barnelitteraturen?

I vår tid skal alle småjenter gjennom en prinsesse-

periode hvor alt er rosa. Det er eventyrprinses-

sene som er det rosa idealet, og dagens kongehus

kan ikke stille opp med tilsvarende popularitet.

Kongen, for eksempel, synliggjøres hos barna

via uttrykk som «kongen på haugen» eller «helt

konge», men ingen leker konge.

I barnelitteraturen er tendensen den samme.

Prinsessene i de moderne eventyrene er nærmest

fedreløse og tar egne initiativer for å sikre sin

fremtidige lykke (i så henseende kan Disneys Aske-

pott og Belle kanskje ses i et ikke altfor dystert

feministperspektiv).

Det samme kan ikke uten videre sies om kongen.

I moderne barnelitteratur er han i stor grad gjort

om til en figur det er lov å tøyse med og ikke ta så

høytidelig. Det er skrevet dikt og sanger som leker

med det at kongen står på balkongen og vinker,

eller er ute og klipper snorer, og selv om de er venn-

lige, levner de ikke kongen mye makt og ære.

I folkeeventyrene er kongen konge over land

og riker, med krone på hodet og all makt. Han er

far til vakre prinsesser eller udugelige prinser

som på hvert sitt vis må reddes for at kongeriket

skal bestå. I de norske folkeeventyrene beskrives

kongen i realiteten som en gammel storbonde eller

odelsbonde med tilhørende fullmakter, noe de opp-

rinnelige eventyrillustrasjonene er med på å for-

sterke. Riktignok har kongen krone på hodet, men

slottet er ofte en storgård av tømmer, og kongen er

kledd som en rikmann eller storbonde.

Kongen i eventyrene er en ufarliggjort versjon av

storbonden, eller en mektig far barn kunne og kan

identifisere, men han er gjort tannløs ved at alle

hans bekymringer forholder seg til de nære ting i

kongens liv, og ikke har noen vesentlig innvirkning

på livet ellers i kongeriket.

En ny måte å omtale kongen på er de bildebøker

og fortellinger som er laget på grunnlag av den

virkelige kongens liv og levnet, med tegninger som

åpenbart ligner regenten, men med store friheter i

fortellingen. Et eksempel på dette er bildebokserien

«Kongen» av Tora Marie Norberg, pekebøker om

kong Harald. Innholdet i boken «Kongen som seiler

sin egen sjø» beskrives slik av forlaget: Vennene skal

pusse seilbåten. Kongen møter opp til dugnad, men

det er ingen andre der. Hva gjør han da?

Norsk barnebokinstitutt har vurdert barnelitte-

ratur i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Barnelit-

teraturen gjenspeiler på sitt vis den virkeligheten

den springer ut fra. For 200 år siden var kongen

viktig for at vi fikk en grunnlov, men ble samtidig

fratatt reell makt i den samme. Skal vi tro barnelit-

teraturen, er kongen nå etter 200 år en figur på

linje med Bukkene Bruse og Fantorangen, mens

prinsessene er i ferd med å frigjøre seg.

Ellen Larsen

| administrasjons- og formidlings-

leder Norsk barnebokinstitutt

Kongen framstilles sjelden

som noen stor statsmann i folkeeventyrene. Her er majesteten i «Askeladden og de gode

hjelperne» i Theodor Kittelsens strek.

Til «– Ledere og lærere må trekke i samme retning» på utdanningsnytt.no/21014

Privat firma ogmellomleiar?

Den nye arbeidstidsavtalen fører til at leiarar og

lærarar skal komme fram til arbeidstidsordningar

som fungerer lokalt. Skal lærarane bruke meir tid

på skolen, må det vere semje om det, seier sentral-

styremedlemmene Øyvind Sørreime og Tore Fjør-

toft til Utdanningsnytt.no.

I Oslo kommune er det utbreidd at mange mel-

lomleiarar har etablert eigne firma. Firma som

profilerer seg i retning av bedriftsrådgjeving, til

dømes. Særleg er det utbreidd i pedagogisk-psyko-

logisk teneste (PPT). Dette gjer at desse leiarane

har ei dobbeltrolle.

Leiarstrategiar i denne byen har også med

politiske verdiforankringar å gjera. Da vert slike

tilstandar noko underleg. Leiarane i Oslo kommune

har vesentleg høgre løner enn lærarane. Det er

heller ikkje uvanleg at desse leiarane reiser med

mange av lønsstega i den lokale lønspotten. Kor

mange lærarar har overskot til to jobbar?

J. Rinde