Utdanning nr 20 - 2014

40 / 60

40 | UTDANNING nr. 20/28. november 2014
Språk
I Utdanningsnytt nr. 18/2014 skriver Daniel Ims
i Språkrådet at de er våkne. Det som svar på mitt
innlegg «Sover Språkrådet?» Jeg håpet så inderlig
at Ims innrømmet at de sov. Det hadde vært så mye
enklere å forstå.
Det som Ims har rett i, er at Språkrådet gjør mye.
På sine hjemmesider informerer de og gir råd. De
svarer på tusenvis av spørsmål, og gjennommil-
lioner av søk i ordbøkene formidles det åssen orda
kan skrives.
Ims forteller om roboter som teller ordtilfang i
avisa eller bladet, og det er sikkert viktig, for det
krever jo en bataljon av ansatte til å analysere
talla. Problemet er at det hjelper ikke det norske
språket det spøtt, utviklinga fortsetter jo i samme
farefulle retning; ei retning Språkrådet ser på – og
Ims bekrefter at de er ute av stand til å korrigere
kursen. Det aller verste er at han legger skylda på
politikerne. Det må i beste fall være en vits, for er
det noe Språkrådet skal, så er det å påvirke politi-
kerne – for hvor sitter kompetansen?
For en måneds tid siden (12.10) ble FN sterkt
kritisert av Leger uten grenser. FN er til stede i de
fleste kriser med flere medarbeidere, men trenden
er at de ansatte sitter og ser på og helst oppholder
seg på sine kontor. De er nok i stand til å handle,
men gjør det ikke. Det kan være et utslag av byrå-
krati, for ved ikke å handle, forsterkes problemet
og slik bekrefter de sin egen posisjon; hvor viktige
de er.
Sånn også med Språkrådet. Sist jeg talte antall
ansatte, kom jeg til 45 faste med kontor. Det er
trist at så mange lar språkutviklinga seile sin egen
sjø. Ims sier at det ikke er riktig at Språkrådet lar
aviser og medier ensrette språket. Da er det mer-
kelig at de verken har oppdaga eller gjort noe for å
stanse utviklinga; at bestemt form av intetkjønns-
ord i flertall konsekvent skrives uten a-ending, at
alle ord med diftong skrives uten og at hunkjønnet
snart er en saga blott.
Ims henger seg opp i små detaljer, og nekter å
se det store bildet. Han ser ikke at i alle lærebøker
skrives det konsekvent novellen og ikke novella,
problemene og ikke problema, hel og ikke heil.
Dette er ei språklig utvikling som ensretter og for-
flater bokmålet.
Alt hadde vært så mye lettere om Språkrådet
virkelig sov. Det er trist at så mange med åpne øyne
kun registrerer utviklinga og ikke er i stand til å
endre den. Det er alvorlig. Ikke bare for det norske
språket, men i enda større grad for Språkrådet. Hva
skal vi med et råd som verken ser utviklinga eller
evner å gjøre noe?
Arne Jørgen Løvland
Kristiansand
Debatt
Huff da!
Ja til mer kunnskap
omkristendommen
Til «Det nye livssynsfaget møter kritikk» på utdanningsnytt.no/221014
– Symbolpolitikk, sier nestleder i Utdanningsfor-
bundet Steffen Handal om det nye livssynsfaget
som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen pre-
senterte 22. oktober, ifølge utdanningsnytt.no.
Det er med glede vi endelig skal få mer tid til
kristendommen. Kanskje det da blir plass til alt det
som ikke har kommet fram før. Noen navn som bør
komme med, er Eusebius av Cæsarea, pave
Damasus I og Eusebius Sophronius Hieronymus.
Google disse navnene og du vil få ny kunnskap
om hvordan den nye religionen ble til. Har du ikke
hørt om disse navnene før? Det er ikke rart, selv
om de er helgenkåret. Dersom du synes googlingen
av disse navnene er interessant, er det mer å hente
her:
Kai Bråthen
Protestantismen har lagt grunnlaget for friheten og
velstanden i vårt samfunn, poengterer innsenderen.
ILL.FOTO YLVATÖRNGREN
Religions- og livssynsfaget
RLE eller KRLE
Regjeringen foreslår å ta K-en inn i livssynsfaget
igjen. Det liker ikke Martin Asheim, nestleder i
Pedagogstudentene (Utdanning nr. 18/2014).
Det sender et signal om at kristendomsfaget er
viktigst, mener han. Lærerstudentene er negative
til at ett livssyn skal settes over andre livssyn. En
rundspørring tyder på at de vil nøle med å ta faget
hvis K-en kommer med, heter det videre.
Dette er en merkelig innstilling. Kristendommen
har en tusenårig historie i landet vårt, og den er
fundamentet under vår kultur, vårt demokratiske
styresett og vår velferd. Det er den protestantiske
tro med vekt på nøysomhet, ærlighet og hardt
arbeid som har lagt grunnlaget for den frihet og
velstand vi nyter godt av. Jeg anbefaler Martin
Asheim å ta et blikk rundt i verden!
Halvard Lars Udnesseter