Utdanning nr. 4

4 |

UTDANNING

nr. 4/24. februar 2017

Regjeringen bruker 460 millioner

kroner mer enn i fjor på bedre

lærerdekning. Samtidig blir kom-

munene trua med ris bak speilet.

TEKST

KirstenRopeid

|kr@utdanningsnytt.no

Summen regjeringen bruker til økt lærerdekning, er nå på

1,3 milliarder kroner. Pengene skal brukes til flere lærere

i første til fjerde trinn. De er fordelt etter grunnskole-

nøkkelen i inntektssystemet til kommunene.

Kommunene skal årlig bekrefte til Utdanningsdirek-

toratet at midlene er brukt til lærere på 1.–4. trinn. Riset

bak speilet er at kommuner som ikke bekrefter at midlene

er brukt som de skal, ikke får midler påfølgende år.

1,2 milliarder går direkte til kommunene. 100 millioner

skal knyttes til et forskningsprosjekt som skal gi økt

kunnskap om effekten ved nettopp større lærertetthet,

heter det i en pressemelding Kunnskapsdepartementet

sendte ut 13. februar.

KS håpet på større handlingsrom

– Vi hadde håpet at regjeringen ville gitt kommunene

større handlingsrom, sier Erling Lien Barlindhaug,

avdelingsleder for utdanning i KS, kommunenes

interesseorganisasjon.

– Vi er enige med regjeringa i at tidlig innsats er viktig.

Derfor ønsker vi midler til å bruke så tidlig sommulig når

problemer oppstår, uavhengig av trinnet barna går på.

Tidlig innsats bør ikke være det samme som innsats tidlig

i skoleløpet, sier han til Utdanning.

– Lærertettheten er blitt dårligere

Det var i budsjettforliket for 2017 at KrF, Venstre, Frp og

Høyre ble enige om å øke bevilgningene til flere lærere i

småskolen med 460 millioner kroner mer enn i fjor.

– De siste to skoleårene er det brukt 870 millioner

kroner for å styrke lærertettheten, noe som tilsvarer

cirka tusen lærerårsverk. Når vi så gjør opp status for

grunnskolen under ett, viser det seg at lærertettheten er

blitt dårligere. Det kan virke som om en del politikere er

mer opptatt av å forsvare den kommunale handlefriheten

enn å sikre opplæringen til barn og unge, sa leder Steffen

Handal i Utdanningsforbundet til VG i januar i år.

Tidlig innsats

Ris bak speilet skal gi

bedre lærerdekning

Aktuelt

Støtteordning

Kommuneøkonomi

Flere barn får

billig eller gratis

barnehage

I fjor fikk 8000 flere barn

billigere barnehage sammenlig-

net med året før. Like stor var

økningen i antall barn som får

gratis kjernetid. Svært gledelige

tall, mener kunnskapsminister

Torbjørn Røe Isaksen (H), som

likevel håper enda flere oppdager

ordningen.

– Ordningen er underbrukt. Jeg

tror årsaken er at man selv må ta

greie på det og sørge for å sende

inn søknad, sier han til NTB.

Til sammen fikk litt over

33.000 barn billigere barnehage,

mens drøyt 18.000 barn fikk

gratis kjernetid i fjor.

Økningen skyldes hovedsake-

lig at treåringene ble innlemmet

i gratis kjernetid fra i fjor høst.

Det kom i stand etter at regjerin-

gen og samarbeidspartiene ble

enige om å utvide ordningen.

Stramme skole-

budsjetter rammer

bibliotekene

Flere organisasjoner vil ha

tydeligere lovverk om skolebiblio-

tekene, som ifølge Bibliotekfore-

ningen taper budsjettkampen om

knappe ressurser.

Foreningen er én av ti orga-

nisasjoner som sender brev til

kunnskapsminister Torbjørn Røe

Isaksen (H) der de etterlyser et

lovverk for skolebibliotekene,

skriver Klassekampen ifølge

NTB. Opplæringsloven sier at

elevene skal ha tilgang til skole-

bibliotek, men utover det er det

ingen konkrete krav. I 2013 viste

en undersøkelse at den gjen-

nomsnittlige bemanningen på

skolebibliotek i grunnskolen var

på fem timer i uken, ned fra 6,1

timer fire år tidligere.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

melder at regjeringen bruker 1,3 milliarder kroner til flere lærere på 1.–4. trinn.

ARKIVFOTO

JØRGENJELSTAD