Utdanning nr 21 - 2014

65 / 68

Tittel
Xxxx
Xxxx
Les mer
Utdanningsforbundet
Xxxx
Xxxx
Xxxx
Tittel
Xxxx
Utdanningsforbundet
Nyheter
65 | UTDANNINGnr. 21/12. desember 2014
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Redaksjonen: Arun Ghosh, Marius Vik, Nina Ansteensen og Stig Brusegard
-Vi trenger ikke mer kunnskap om
klimaendringene, men vi trenger å
snakke om endringene på en ny måte, sa
førstelektor ved BI, Per Espen Stoknes,
under Klimakonferansen i november.
For en fullstappet konferansesal
i Lærernes Hus i Oslo nylig forklarte
Stoknes hvorfor et flertall av oss fort-
akke om klima.
- Jo sikrere vi blir på at klimaend-
ringene virkelig skjer, jo mindre bryr
vi oss om dem. I 2009 var klimaend-
ringer det nordmenn hadde på fjer-
deplass av viktige utfordringer de
mente Norge sto overfor. I 2013 var
klima falt ned til sjetteplass, forklarte
Stoknes.
Frykt hjelper ikke
Han har forsket på hvorfor vi ikke vil
snakke om klima eller handle i tråd
med det vi egentlig vet vi burde gjøre
på klimafronten.
- Det er mange psykologiske
mekanismer som trer i kraft hos oss
for å benekte klimaendringene, og
mange av de måtene forskere og mil-
jøvernere har presentert dette stoffet
på, har feilet. Vi har lenge blitt fortalt
at alt kommer til å gå til helvete om
15 eller 25 år. Men vår naturlige måte
å takle slike dommedagsscenarioer
på, er å unngå å ta stilling til dem.
Frykt og skyld skaper ikke motiva-
sjon til endring, sa Stoknes.
Vil fortrenge: Det er mange psykologiske
mekanismer som trer i kraft hos oss for å
benekte klimaendringene, sier Per Espen
Stoknes. FOTOPRIVAT
Glad gjeng. Fra venstre: Lærerne Bernhard Hesthag,
Erlend Kobro, Hanne Olsnes, nestleder i elevrådet Pernille
Frostad, elevrådsleder Morten Strand Myrvang, rådgiver
og lærer Marianne Bakken Gjestrum og Utdanningsfor-
bundets nestleder Steffen Handal. FOTOUDF/ELIKRISTINEKORSMO
– Hvorfor vil vi ikke snakke om klima?
Grønt er smart
Han mener løsningen ligger i å
fokusere på mulighetene som fin-
nes i overgangen til et bærekraftig
samfunn.
- Én ny, viktig fortelling å få frem
er at grønn vekst er smart. Fordi
det er lønnsomt og det er langsiktig
kostbart å ikke gjøre det. Hvis vi ikke
setter i gang med dette nå, vil vi bli
forbigått av andre. Vi må også bruke
insentiver vi vet virker. I dag mer-
kes hvitevarer med ulike bokstaver
ut i fra hvor mye strøm de bruker.
Men disse merkene sier oss veldig
lite. Det burde heller stå hvor mange
kroner produktet bruker i strøm
i løpet av dets levetid. Da får vi et
enklere grunnlag for å velge riktig,
sa Stoknes.
Bytt budbringeren
Han mener vi også må endre bud-
bringer når det gjelder klimautfor-
dringene.
Vøyenenga skole i Bærum vant Utdanningsfor-
bundets klimapris for 2014.
– Vi er veldig glade for å få denne prisen. Nå opp-
lever vi at vi får anerkjennelse for det arbeidet
vi gjør for bærekraftig utvikling, sier rektor Gro
Bjørnsen Pfister.
Hun mener holdningsskapende klimaarbeid er
en svært viktig del av skolens oppgaver, og hun vil
bruke prisen i tråd med dette.
Utdanningsforbundets klimapris deles ut for
tredje gang i år. Prisen deles ut til en barnehage,
skole eller lærerutdanningsinstitusjon som har
involvert og engasjert barn, unge eller studenter
i arbeidet med å tilegne seg kunnskap om klima-
utfordringene og klimaløsningene.
- Fredric Hauge fra Bellona blir
en fjern person for de fleste av oss,
men hvis vi vet at naboen vår eller
onkelen vår har et smart opplegg for
å spare strøm, blir vi selv mye mer
motivert for å gjøre det samme. Ikke
minst hvis det er synlig for andre at
vi gjør det. Klimautfordringene løses
ikke med individuelle løsninger, men
ved å bygge et sosialt, demokratisk
press nedenfra og opp på politikere
og næringsliv, avsluttet Stoknes.
Vøyenenga skole fikk Utdanningsforbundets klimapris