41 / 60
41 |
UTDANNING
nr. 19/14. november 2014
erveisvurderingen
i lesing, grammatikk og ordforråd, men kan kun
si noe om lærerens pedagogiske kompetanse i
distriktskolene, hvor læreren har vært klassens
engelsklærer kontinuerlig i de tre årene fra 5. til
8. trinn. Hvis prøvene ble gjennomført på 9. trinn
i hele landet, kunne resultatene brukes både til
å se elevens framgang, og synliggjøre de lærerne
som leder klasser som ikke har hatt framgang. På
denne måten kunne skoleledere granske begrun-
nelsene for dårlig framgang og veilede lærere om
nødvendig. Det er denne «pekefingeren» jeg tror
er årsaken til at nasjonale prøver i engelsk ikke blir
gjennomført på 9. trinn med det første.
Jeg synes at
den nye muligheten for sammenlig-
ning er en interessant utvikling. På den ene siden
åpnes det for synliggjøring av elevens utvikling,
men uten å gjøre det enkelt å si noe om lærerens
pedagogiske virkning, med mindre eleven har hatt
samme lærer på barneskolen de siste tre årene (jf.
Marsdals kommentar om distriktskolene).
Resultatene blir imidlertid kjent hvis eleven går
i ungdomsskolen.
Hvor aktuelt er det for en barneskolerektor å
analysere resultater som skalerer framgang over
tid, med tanke på å finne ut om noen lærere tren-
ger hjelp? Eller trenger å sies opp? Det gjenstår å se
hvordan disse resultatene brukes. Og det gjenstår
å se om nasjonale prøver i engelsk blir introdu-
sert på 9. trinn, slik det har blitt gjort i regning og
lesing.
Da kunne vi
virkelig sett hvilke lærere som har
hatt mest framgang i klassene sine når det gjel-
der leseforståelse og grammatikk. Tenk hvordan
vi kunne bruke de virkelige gode lærerne, la de
være modeller for andre lærere, diskutere i kol-
legiet og løfte hele personalet!
Likevel, da hadde kanskje «kunnskapsbløffen»
(Marsdal, 2011) vært enda mer utbredt, med flere
som fristes til å hjelpe elevene sine med forbere-
delser på forhånd, øving med mer.
Fristet, fordi jobbene deres står på spill. I dag er
læreren beskyttet fra offentliggjøring av resultater
som kan føres direkte til dem. Kanskje vi går mot
nye tider?
Jeg har vokst
opp i England. Jeg tok min første
kartleggingsprøve som fireåring. Da jeg var ti år,
tok jeg 11-Plus, eksamen som skulle avgjøre hvil-
ken «secondary school» (11-16 år) jeg kom inn
på. Hvordan dette gikk, var avgjørende for mitt liv.
Jeg husker godt hvor stresset lærerne og foreldrene
mine var over denne eksamen. Vi ble forberedt
ved å øve på mange forskjellige oppgaver. Resul-
tatene ble offentliggjort, både skole-vis, klassevis
og elev-vis. Min oppvekst ble styrt av tallfestete
resultatmål. Selv om akkurat denne eksamenen
er borte nå, finnes det SAT-tester hvert år i Eng-
land. Tallfestet resultatmåling styrer fortsatt det
angloamerikanske utdanningssystemet. Er disse
landene Norges rollemodeller?
11-Plus-eksamen og nasjonale prøver i engelsk
har noe til felles: ingen er /var brukt som under-
veisvurderingsredskap. Mens 11-pluss eksamen
var en ærlig, brutal prøve som nivådelte elev-
ene og satte dem i grunnskoler ut fra akademisk
kompetanse, inngår nasjonale prøver i et nasjo-
nal kvalitetsvurderingssystem (Nordisk institutt
for studier av innovasjon, forskning og utdanning
(Nifu), rapport 4/2013).
Selv om jeg
er enig i rapportens konklusjon når
det gjelder regning og lesing, tror jeg ikke at det
samme kan sies om engelsk. Jeg mener at nasjo-
nale prøver i engelsk ikke er samordnet med lære-
rens elevvurdering, og dermed mister pålitelighet
som ledd i statens nasjonale kvalitetsvurdering.
«Kunnskapsløftet som læreplan og utdannings-
reform samordnes ved at lærernes elevvurdering
inngår i statens nasjonale kvalitetsvurderingssys-
tem.» (Dale, 2010, s. 19).
Med andre ord, nasjonale prøver i engelsk i
dagens form, med vurdering på 5. og 8. trinn, bru-
kes ikke av lærerne som et summativt undervei-
svurderingsredskap, og resultatene blir til et tall,
en mestringsnivå, med lite mening.
En introduksjon av
nasjonal prøve i engelsk på
9. trinn, slik som lesing i dag, nemlig den samme
prøven året etter, ville gjøre det mulig å måle
elevens framgang. Det ville synliggjøre de elev-
ene som har minst framgang og gi større mulighet
for underveisvurdering. Det ville også synlig-
gjøre lærerens pedagogiske kompetanse og gi oss
muligheten til å se hvilke lærere som hadde størst
framgang i elevgruppen, og årsakene til denne
framgangen.
Nasjonal prøve i engelsk på 9. trinn ville styrke
engelskfagets didaktikk i ungdomsskolen.
Litteratur:
Dale, E. L.
: Kunnskapsløftet. På vei mot et felles
ansvar? (s. 15-19), Universitetsforlaget (2010).
Gundem, B. B
: Europeisk didaktikk. Tenkning og
Viten. Universitetsforlaget (2011).
Marsdal, M.
: Kunnskapsbløffen (s. 40-41) (2011).
Seland, I.; Vibe N., Hovdhaugen, E.
: Rapport
4/2013. Nifu. Oppdragsgiver Utdanningsdirekto-
ratet (2013).
Utdanningsdirektoratet /
www.udir.no: Om nasjo-
nale prøver.
Utdanningsdirektoratet
. Lærebrosjyre. Hvordan
bruker nasjonale prøver som redskap for læring?
(2014).