Utdanning nr 19

Rett

på sak

Byrået slår tilbake –

dramatisk lærermangel

Lærermangelen er så stor at

det er meningsløst å innføre et

generelt krav omminst karak-

teren 4 i matematikk for alle.

To uker etter

at regjeringen på uforståe-

lig vis i strategidokumentet «Lærerløftet»

har nedjustert lærermangelen i 2020, fra

9000 ifølge en rapport fra Statistisk sen-

tralbyrå (2012/18), til 4000, kan det virke

som byrået slår tilbake, for så vidt somman

anslår mangelen til 38.000 i 2025 (Klas-

sekampen 16.10.) Dette skulle innebære at

lærermangelen øker med 6–7000 i året. Slik

er det selvfølgelig ikke. Anslaget på 38.000

omfatter antagelig hele skoleverket, mens de

mindre tallene omhandler allmennlærere.

Dessuten vil en stor del, antagelig rundt

halvparten av de 38.000 stillingene, bli

besatt med lærere som har gjennomført

sine fagstudier, men mangler pedagogisk

utdanning. Det kan imidlertid godt være at

det netto vil mangle 15.000 allmennlærere

i 2025. Det er en økning på rundt 1000 i året

fra 2020, noe som samsvarer med utviklin-

gen fra 2010 til nå.

Detaljene i dette bør byrået og departe-

mentet kunne klare opp i selv. Lærerman-

gelen er uansett så stor at det blir helt

meningsløst å skru ned lærerproduksjonen

med ca. 70 prosent fra opptaket i 2016, slik

departementet legger opp til, ved å innføre

krav om 4 i matematikk for opptak, også for

lærere som ikke skal undervise i matema-

tikk!

Departementet må nå avfinne seg med at

det bare er et årlig tilsig på ca. 10.000 som

har 4 eller bedre i matematikk, og at disse

primært må brukes til realfag og økonomi,

herunder matematikklærere på ungdoms-

trinnet.

Hva angår barneskolen (trinn 1.-7.), er

ikke begavelsesressursen stor nok til at kra-

vet om 4 kan innføres. Her må man opprett-

holde kravet om 3 og faktisk senke kravet

til gjennomsnittskarakter, fra 3,5 til 3,4 eller

3,3, for å fylle opp studieplassene. Den rød-

grønne regjeringen lot seg svinebinde av tid-

ligere statsråd Kristin Clemets krav om 3,5

og justerte det ikke i lys av de reelle opptak-

stall. Slik gikk vi glipp av ca. 1500 lærere i de

åtte årene SV bestyrte opptaket. Nåværende

statsråd Torbjørn Røe Isaksen har heller ikke

justert.

Satt på spissen er det nå slik at regjerin-

gen, inspirert av Finland, tømmer Finnmark

for lærere. Den massive lærermangelen

i grunnskolen i 2025, hvor det ser ut til å

bli slik at hver fjerde stilling er besatt med

vikarer som bare har videregående skole,

vil, som i 1970-åra, gå ut over elevene i

utkantene. Regjeringen må innrette seg etter

realitetene. Med mindre man mener det er

fordelaktig at mange elever får relativt sko-

leflinke lærere på bekostning av de færre

som får lærere sommangler utdanning, må

man ikke bare senke opptaksgrensen, men

også gå bort fra ideen om masterutdanning

for lærere. Elever med ca. 3,5 i snitt kan ikke

slippes inn på masterstudier hvor det ikke

foreligger silingsmekanismer av den art som

man alltid har hatt ved universitetene, nem-

lig en viss karakter på mellomfag/bachelor

for å kunne gå videre.

Karl Øyvind Jordell

professor ved Universitetet i Oslo

ARKIVFOTO

INGERJORDELL

Yrkesliv

Påstand 1: Seniorlærere er en ressurs for skolen

og samfunnet. Påstand 2: Seniorlærere blir ikke

ivaretatt som seg hør og bør.

Hva gjør min fagforening, Utdanningsforbun-

det, for å bedre situasjonen og beholde seniorlæ-

rere i skoleverket?

Tariffavtalen gir en lærer over 55 et

aldersnedslag på 5,5 prosent, fra 60 er det 12

prosent. Vel og bra! Dette nedslaget medfø-

rer imidlertid alternativt arbeid. I stedet for

undervisning vil læreren i samråd med rektor/

personalansvarlig få andre relevante (og mindre

byrdefulle) oppgaver som eksempelvis veiledning

av nye lærere, diverse konsulentarbeid, organi-

sering av skolebøker, støttefunksjoner for elever

med spesielle behov, vakt i bibliotek med mer.

Disse oppgavene vil for noen lærere oppleves

som såpass byrdefulle at man ikke tar ut det fri-

villige seniornedslaget og heller underviser 100

prosent. På noen skoler blir eldre lærere satt til å

passe på elever som er for utagerende til å være

i klasserommet! Noen skoler utnytter ressursen

maksimalt, andre skoler utnytter den ikke og reg-

ner med at læreren bruker tiden til forberedelse

med mer. Denne forskjellen henger ikke på greip.

Hva med å tenke nytt? Hvorfor ikke heller

gi ekstra feriedager i tillegg til senioruken? I

enkelte kommuner (Bærum) og i staten (Universi-

tetet) gis ekstra ferie. Det medfører at arbeidså-

ret blir noe enklere, arbeidstageren vil bli

motivert til å fortsette lenger i arbeidet. I årene

fremover vil vi i skoleverket få store utfordringer

når dagens seniorlærere går av med pensjon.

Skolen tappes for fagfolk. Kanskje for mange går

av for tidlig? Kanskje tiltak er nødvendig? Har

vi en god nok personalpolitikk i skoleverket? Og

hvorfor skal nedslaget kun omfatte lærere og

ikke skoleledere?

Vi over 60 er ingen byrde! Vi er en ressurs! Vi

har en formidabel kompetanse! Vi har stor verdi

for våre yngre kolleger og våre elever!

Jeg elsker skolen og vil gjerne holde på til jeg

er 70 år. Noen vil gjerne bidra etter 70 òg.

Hvor er lærerfagforeningene? Hvor er de poli-

tiske partier? Hvor er arbeidsgiverne?

Terje Bjøro

Venstre-politiker og skoleleder

Ressurs

skusles bort

47 |

UTDANNING

nr. 19/14. november 2014