Utdanning nr 19

43 |

UTDANNING

nr. 19/14. november 2014

I september i år kom resultatene fra norskprøvene

i mai. Personlig er jeg alltid litt tilbakeholden når

det gjelder å måle en skole mot en annen. Det kan

være mange grunner til at skoler gjør det bra eller

dårlig i slike statistikker. Skolen min har imidlertid

alltid ligget godt an, og jeg har lyst til å reflektere

litt rundt det.

Vi kan bli bedre i mye, men vi er ganske gode

i mye også. Vi har først og fremst en lærerstab

som er stabil og kunnskapsrik. Den får disponere

tiden til undervisning og får armslag til å legge

opp dagen med undervisningen i sentrum. Vi har et

par timer pr. uke til felles personalmøte og annet.

Ellers finner lærerne sammen til egne møter og

eget for- og etterarbeid etter behov. Dette funge-

rer veldig bra. Kontaktlærere har hovedansvaret

for at de individuelle planene lages for de fleste

av elevene, og for jevnlige samtaler med eller uten

tolk. Dette gir orden og forutsigbarhet. Vi har alle

en spesiell arbeidsplass, med mange elever som

trenger en ekstra prat. Det er viktig at vi lærere

har rom og tid til å ta elevene alvorlig.

Av og til diskuterer og utfordrer vi lærere hver-

andre når det gjelder synspunkter på pedagogikk

og metodebruk. Vi skulle ha gjort det mye mer, og

vi blir slett ikke alltid enige. Jeg tror vi vokser på

det. Vi vokser på å få mulighet og tillit til å gjøre

timene til våre egne, samtidig som vi samarbeider.

Ingen over oss forteller oss i detalj hva vi skal

gjøre når. Å forberede timene våre slik vi mener

blir bra for elevene våre der og da, er det bare vi

som faglærere som kan gjøre. At vi fortsatt får

tillit og mulighet til å utføre jobben vår på en god

måte, er viktig.

Vi følger skoleruta, og elevene har altså 38

ukers undervisning pr. år. Å utvide skoleåret hen-

ger ikke nødvendigvis sammen med å skåre høyt

på resultatrankingen. Når arbeidsplassen er rigget

slik at vi kan konsentrere oss om undervisninga

og elevene våre, gjør vi en god jobb. Ligger ikke

forholdene til rette for det, tar det oppmerksom-

heten fra arbeidet. Våre ledere har en oppgave i

å legge forholdene til rette for oss slik at vi kan

bruke den utdanningen og kunnskapen og erfarin-

gen vi har for å lage god undervisning. Vi skal ikke

måtte bruke krefter og energi på å irritere oss

over alt som er i veien for god undervisning. Godt

kveldstillegg, slik at kveldsundervisningen virker

noe mindre ugunstig, godt planlagt skoleår, godt

kvalifiserte lærere, kontaktlærerfunksjon/råd-

giverfunksjon, alt dette er eksempler på faktorer

som gir gode resultater.

Solveig Hals

Nome kommunale voksenopplæring

og styremedlem i Utdanningsforbundet Telemark

Styret i pensjonistgruppa i Tromsø lokallag av

Utdanningsforbundet har gjennomgått innstillinga

fra arbeidsgruppa med oppdrag å vurdere vilkårene

for politisk innflytelse for pensjonistene i Utdan-

ningsforbundet. Vi er sterkt uenig i en del av grup-

pas anbefalinger, som oppleves som at man legger

opp til «status quo» for oss sommedlemsgruppe.

Vi mener en slik sak må ha sommål å sikre at

organisasjonen har aktive og fornøyde medlemmer.

Dette fordrer et organisasjonsapparat som ivaretar

alle medlemmenes behov; oppmuntrer til og støtter

de respektive medlemsgruppenes aktiviteter. Vi

opplever ikke at den nåværende organisasjonsmo-

dellen ivaretar disse behovene for pensjonistenes

vedkommende. Svært mange av pensjonistmed-

lemmene har lang fartstid i organisasjonen og føler

det ydmykende plutselig å skulle bli «tatt hånd om»

av de «myndige» i organisasjonen. Vel gir lovene i

Utdanningsforbundet anledning til å velge utsen-

dinger til de respektive årsmøter og landsmøter,

men arbeidet i disse fora ligger i stor grad på siden

av pensjonistenes interessefelt, og det vil ikke

være naturlig for de yrkesaktive å la seg represen-

tere av pensjonister. Vi er ikke lenger interessert

i å blande oss opp i saker som gjelder dagligdagse

problemstillinger på arbeidsplasser, og vi opplever

at yrkesaktive bare unntaksvis er opptatt av den

hverdagen som kommer etter pensjonsalder.

Formodentlig er det skrevet i beste mening når

man bruker begreper som «arbeidet med pensjo-

nistene», men det oppleves som om pensjonistene

er en belastning for organisasjonen i stedet for det

motsatte, nemlig en ressurs for organisasjonen.

For å bedre vår stilling mener vi det er nødvendig

å opprette direkte organisasjonsledd vertikalt og

horisontalt for pensjonistene i Utdanningsforbun-

det. Det må gjennomføres valg av styre på lokal-,

fylkes- og landsnivå for pensjonistene, og pensjo-

nistene må defineres som egen medlemsgruppe

etter modell av de andre gruppene. Likevel ikke

nødvendigvis slik at man deltar på fylkesårsmøter

med de samme representasjonsregler som for de

yrkesaktive.

Alternativet til en slik framtidig ordning vil

etter vår mening være at pensjonistene skaffes

tilhørighet til en organisasjon som arbeider for

pensjonistrettigheter, eksempelvis Landslaget

for offentlige pensjonister (LOP), og ved at Utdan-

ningsforbundet melder pensjonistmedlemmene

kollektivt inn i LOP med tilhørende innbetaling av

avtalt medlemskontingent.

Pensjoniststyret i Tromsø lokallag

av Utdanningsforbundet

Hvorfor skolen vår gjør det bra på norskprøvene

Politisk innflytelse for pensjonistene

i Utdanningsforbundet

Voksenopplæring

Uttalelse

Har dumykje på hjartet?

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debatt-

innlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før

tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv

kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom),

er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.

For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd

på mellom 12.000 og 17.000 teikn.

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa:

debatt@utdanningsnytt.no

Delta i debatten på utdanningsnytt.no