42 / 60
42 |
UTDANNING
nr. 19/14. november 2014
Debatt
Alle planene til regjeringen for å styrke kunnska-
pen i skolen kan føre til kollaps i lærerutdannin-
gene, skriver Torunn Herfindal på utdanningsnytt.
no. Til henne vil jeg si:
Takk for at du skriver dette. Det er viktig at vi
innenfor lærerutdanning sier ifra. Det du skriver,
tror jeg støttes av de aller fleste innen lærer-
utdanning, og også blant lærerne i grunnopplæ-
ringen. Kanskje det snart er tid for et skikkelig
opprør.
Hege Myhre
En regjering må gjerne bestemme hva slags lærer-
utdanning landet skal ha. Slik er det ellers i livet
også, men vi andre må planlegge drømmene våre
litt. Vi må se hva vi har bruk for, hva vi trenger og
hva det koster før vi kaster oss ut i det.
Å være lærerutdanner er et interessant yrke,
men fagfolk på dette området må kjenne hverda-
gen litt for å utdanne nye. Når en høyt kvalifisert
lektor, gjerne med tilleggsutdanning, blir tilbudt
inntil 100.000 kroner mindre i lønn ved å ta imot
en midlertidig stilling ved en høgskole, er det mye
sommå endres. Det haster aller mest med å gi
politiske myndigheter kompetanse nok til å forstå
dette, og det skal også litt til for at Utdannings-
forbundet ser sammenhenger her som det haster
å gjøre noe med.
Stå på, Torunn Herfindal og dere andre i lærer-
utdanningene! Kanskje det endrer seg før dere
blir for sterkt fristet til å gå tilbake til skolen dere
kom fra. Skolene trenger dere selvsagt, men hvem
skal overta for dere da?
Dag Sørmo
Til «Regjeringen + Lærerløftet + lærerutdanningene = ?» på utdanningsnytt.no/14014
Takk!
En lærerutdanner er også lærer og må lønnes slik
Yrkesliv
I flere tiår har mange ment at norske skoler,
elever og lærere er dårlige når det gjelder plan-
legging, undervisning, læring, vurdering, ro og
disiplin. Politikerne som har ansvaret for det
hele og som skulle ha nyansert dette bildet, har
ofte stått fremst i hylekoret. Et hederlig unntak
er den nyvalgte lederen i AUF, Mani Hussaini
(Utdanningsnytt.no, 20. oktober).
Den foreløpig siste feilen ved norsk skole er
at det ikke finnes karrièreveier for lærere som
ønsker å fortsette å undervise elever. Det påstås
at i dag må de søke seg over i lederstillinger for å
få et karrièreløft. De som hadde giddet å under-
søke, ville ha funnet ut at det ikke er slik.
En student med artium kunne i 1960-70-årene
ta toårig lærerskole og få tittelen lærer. Hvis
han tok en årsenhet til i et skolefag eller i peda-
gogikk, ble han lærer med opprykk/tillegg. Med
enda en årsenhet ble vedkommende adjunkt,
Karrièreveier for lærere?
De faglige karrièreveiene
ligger der allerede. Det er
bare å oppgradere dem og bygge dem ut videre, skriver
innsenderen.
ILL.FOTO
ERIKM.SUNDT
og med nok en enhet adjunkt med tillegg. Som
adjunkt er det mulig å bygge på med et toårig
masterstudium (hovedfag) og bli lektor (som
igjen har mulighet til å bli lektor med tillegg).
Dette er et fantastisk rettferdig og åpent system
som gjør det mulig å bygge opp en stor kompe-
tanse i flere skolefag – og fortsette å undervise
elever. Ingen blir tvunget ut av klasserommet
fordi en får nye kunnskaper i ett eller flere sko-
lefag! Og for hver ny fagenhet og eksamen får en
lønnsmessig uttelling.
Det skolen trenger aller minst nå, er alterna-
tive karrièreveier etter modell fra skolefrem-
mede miljøer med innslag av spyttslikking og
ryggpissing av eiere og ledere. De faglige kar-
rièreveiene ligger der allerede. Det er bare å opp-
gradere dem og bygge dem ut videre.
Roald Killingbergtrø
Vi trenger en regjering som ser at kvalitet ikke
kommer ved bare å gjennomføre en strukturfor-
andring. Kvalitet handler mye mer om innhold. Gi
oss muligheter til å arbeide med innhold som kan
øke kvaliteten, enn arbeid med nye strukturer.
Annepetra Røkke Jenssen
Hva gir kvalitet?