Utdanning nr 19

45 |

UTDANNING

nr. 19/14. november 2014

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

De fleste fylkeslederne i Utdannings-

forbundet tror misnøyenmed avtalen

somer inngått med KS, vil legge seg

når lærerne får satt seg inn i detaljene

i avtalen, skrev utdanningsnytt.no 27.

mai i år.

I evalueringens tid, et halvt år

etter «Black Monday», da medlem-

mer og lokale tillitsvalgte i Utdan-

ningsforbundet våknet vantro opp til

at ledelsen vår hadde anbefalt den

berømmelige avtalen med 7,5 timers

kontortid, lavere vikarlønn og stram-

mere seniortiltak, er det lett å være

etterpåklok.

Altfor mange fylkesledere gikk

aktivt ut og anbefalte medlemmene

til å stemme JA. Så lojal overfor

sentralleddet går det an å bli. Det må

røskes grundig opp i konsensuskultu-

ren som ser ut til å råde blant mange

fylkesledere i Utdanningsforbundet.

Fylkesledere: Bli kjent med gras-

rota deres og vær tillitsvalgte for

lærerprofesjonen ute i barnehage og

skole, ikke for organisasjonen. Tillits-

valgte må alltid ha medlemmene og

profesjonen fremst, organisasjonen

er kun virkemiddelet for å fremme

lærerens og profesjonens stemme.

Eline Høiberget

Hamar katedralskole

Et halvt år etter «Black Monday»

Til«Forsker advarer mot snarveier i lærerrekrutteringen» på utdanningsnytt.no/161014

Til «Fylkeslederne tror misnøyen blant lærerne vil legge seg» på utdanningsnytt.no/27514

Norge vil mangle snaut 40.000 lærere i skoler og

barnehager om ti år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Forsker Dag Roness advarer mot snarveier og lyn-

kurs for å demme opp for lærermangelen, skriver

utdanningsnytt.no.

Til dette vil jeg si: Jeg forundres over at det

stadig dukker opp tanker om at barnetrinnlærere

muligens kan klare seg med kortere utdanning enn

lærere i høyere klassetrinn. Hva slags forestillin-

ger om lærerrollen, undervisning og læring ligger

til grunn for disse tankene? Vi har forskning om

hva slags lærerkompetanse som utgjør en for-

skjell (John Hattie med flere). Denne forskninga

peker på relasjonskompetanse og evne til å lede

læringsarbeid, noe som forutsetter både fagkunn-

skap og fagdidaktisk kunnskap. Begynneropplæ-

ring i lesing, skriving og matematikk krever ut fra

min erfaring både god elevkunnskap, store leder-

egenskaper, god innsikt i grunnleggende elemen-

ter i faget og hvordan en kan tilrettelegge sånn at

alle elever kan komme godt i gang med å utvikle

egen kunnskap. Vet vi virkelig at dette krever min-

dre i betydningen noe som kan utvikles fortere og

er enklere, og ikke bare en annen kompetanse?

Torunn Elise Klemp

Om løna: Fagforeiningane og lærarane fokuserer for

lite på løn. Grunnen er at valet om å bli lærar er eit

val om eit større engasjement enn det å ha ein jobb

frå åtte til fire med stemplingsur. Med ei betydeleg

høgare løn vil ein få ei betre og større rekruttering

til utdanninga på naturleg vis. Deretter vil utdanna

lærarar då i mindre grad gå over til andre yrke med,

ja nettopp, høgare løn.

Om kompetanse: Ein master kan absolutt vera

interessant både for studenten og samfunnet,

men bør ikkje vera eit krav. Derimot bør relevant

undervisningskompetanse vera eit krav. Skulen

har alltid reflektert samfunnet rundt. Samfunnet

er i dag komplekst og krevjande, ikkje minst for

born og unge. Då er ikkje ein master svaret, hel-

ler kunnskap om fag og emne som forsterkar og

utvidar den pedagogiske utdanninga. Sosiologi,

ulike barnekulturar, kunnskap om ulike familie-

strukturar og familiesystem, meir om lærevans-

kar, omsorgssvikt og mobbing. Alt dette må ein

lærar uansett handsama, i tillegg til undervisninga

i skulefaga.

Om tillit: Læraren er først og fremst pedagog,

ein spesialist på sitt område; undervisning. For

at desse spesialistane skal lyttast til og respek-

terast, må først og fremst politikarane og andre

«samfunnsvitarar» slutta å synsa om læraren i sitt

bilete. Dersom statsministrar og utdanningsmi-

nistrar verkeleg meiner at samfunnsoppgåva til

læraren har førsteprioritet i landet, må det synast

i handling. Staten bør, og kan lett øyremerka mid-

lar til kvar einskild elev i alle kommunar. Då har ein

eit godt og likt skuletilbod til alle elevar i utgangs-

punktet. Det har òg kosta enorme menneskelege

og økonomiske ressursar å la kommunane ved

KS ha forhandlingsansvaret for lærarane. Stopp

dette tullet no! Tillit må visast på alle ansvarlege

nivå. KS derimot, har vist at dei har eit totalt for-

kvakla og kunnskapslaust syn på lærarane.

Gje høgare løn, betre undervisningskompe-

tanse, større armslag og tillit til lærarane, og

samfunnet får nettopp den skulen alle høyrest ut å

vilja ha; «verdas beste skule», for elevane.

Roald Åge Kleppe

Trengs det mindre kompetanse

for å undervise små barn?

Lærarmangelen; løn, kompetanse og tillit

Profesjonen og medlemmene

må være

viktigst for de tillitsvalgte, skriver inn-

senderen, og minner om at organisasjo-

nen bare er virkemiddelet for å fremme

lærerens og profesjonens stemme.

ILL.FOTO

TOM-EGILJENSEN