Utdanning nr 19

48 |

UTDANNING

nr. 19/14. november 2014

Kronikk

Kvantespranget – en modell for

mestring og medvirkning i skolen

Kvantefysikk utfordrer vår oppfat-

ning av hvordan naturen fungerer.

Veien til store oppdagelser er ikke

alltid den vi tror. Det samme

gjelder for barns læring.

ILLUSTRASJON

ToneLileng |

post@tonelileng.no

I 1900 forsøkte

fysikeren Max Planck å forklare

varmestråling fra en svart ovn. Regnestykket hans

gikk ikke opp fordi han så strålingen som sam-

menhengende bølger. Derimot falt alt på plass idet

han så for seg at atomene i ovnen ikke sendte ut

strålingen kontinuerlig, men i ørsmå «pakker»

med energi. Disse energipakkene er det som senere

ble kalt kvanter.

Det er litt med barn sommed kvantefysikk, ofte

vanskelig å forstå helt ut. Men det handler også om

å se det store i det små. I manges øyne er kvante-

fysikk det umulige som viser seg å være mulig når

vi lærer oss nye måter å se verden på gjennom ny

kunnskap og nytt språk.

Ved Ila skole i Trondheim har de i flere år, gjen-

nom prosjektet Kvantespranget, jobbet for at barn

skal få til det umulige gjennom å frigjøre positiv

energi på nye måter. Dette har de gjort gjennom en

helhetlig tilnærming, der barns mestring og med-

virkning står sentralt.

I denne artikkelen skal vi først beskrive pro-

sjektet Kvantespranget. Deretter vil vi begrunne, ut

fra teori og praksis, hvorfor denne måten å styrke

barn på har en så positiv effekt på barns trivsel og

læring.

Hva er Kvantspranget?

Ila skole ønsker at alle barn skal oppleve å bli

anerkjent og støttet ut fra den enkeltes posi-

tive ressurser. Dette er viktig i et dannelses- og

læringsperspektiv. Derfor utviklet skolen en pro-

sjektbasert tilnærmingsmodell kalt Kvantespran-

get høsten 2010. Gjennom små og store prosjekter

jobber skolen systematisk med å styrke enkelt-

elevers opplevelse av mestring og voksnes måte

å se barns styrker på. Ved aktiv elevmedvirkning,

samarbeidslæring, mestringsorientering og vekt

på ros og anerkjennelse får barna veiledning og

støtte av nære voksne i sin læringsprosess. Målet er

å øke enkeltbarns selvbilde og gi demmuligheten

til å skape noe for og sammen med andre barn,

slik at status heves og selvfølelsen øker gjennom

mestring og økt læring.

Ila skole har over tid satset på å utvikle lærings-

miljøet. I perioden 2009–2014 har skolen deltatt

i Utdanningsdirektorates satsing Bedre Lærings-

miljø, og skolen var også med i Respektprogram-

met i perioden 2007–09. I dette arbeidet legges det

stor vekt på å styrke de voksnes relasjonskompe-

tanse og fremme en autoritativ og trygg voksen-

rolle. Med Kvantespranget satte skolen i tillegg

elevmedvirkning og elevenes mestring i fokus.

Prosjektene i Kvantespranget gir barna mulig-

het til å vise sine positive ressurser og øke sin

kompetanse på nye felt, ha et positivt løft-fokus

og inkludere alle. Dette skjer gjennom bruk av

elevbedrift, kulturfestival og ulike temaprosjekter.

Prosjektene utvikles i tett samarbeid med barn og

voksne, lokalmiljøet og andre samarbeidspartnere.

Når barn er i aktiv medvirkning, er de voksnes

rolle som veiledere en avgjørende faktor. Voksne

må lære å avgi ansvar, for å kunne lære barn å ta

ansvar. Barn trenger at voksne setter dem i situa-

sjoner de kan mestre, og der barna kan øve seg på

å bli den beste utgaven av seg selv.

Voksne trenger øvingsarenaer for å lete etter

barns positive ressurser og bygge relasjoner. Dette

gjelder særlig når lærerne sliter med å få et godt

forhold til barna, eller barna utfordrer dem. En

slik arena er en «trivselsprat», hvor den voksne

først observerer barnet i ulike situasjoner med vekt

på det positive, omtalt som «lysglimtjakt» (Haug

2011). Deretter avtales et møte med barnet. I for-

kant av møtet har man bygget opp noen positive

forventninger til hva samtalen skal inneholde. I

møtet forteller man det man har observert og fore-

slår for eksempel at alt det positive læreren har sett

og formidlet, skal videreformidles til foreldrene

eller de andre i klassen. Kvantespranget bruker

flere slike enkle, konkrete verktøy og metoder. Ett

eksempel er «banking time» (Driscoll og Pianta,

2010) der de voksne får trening i å holde et posi-

tivt fokus og samtidig investere i relasjonsbygging.

Den mest omfattende innsatsen på dette området

er den årlige Ressursuka.

Ingunn Elder

Fagleder ved Ila skole

og prosjektleder for

Kvalitetsutvikling i SFO i

Trondheim

Leder for Kvantespranget

ved Ila skole siden 2010

Arne Tveit

Seniorrådgiver ved Midt-

norsk Kompetansesenter

for Atferd, universitets-

lektor ved Pedagogisk

institutt, NTNU

Veileder for Kvante-

spranget siden 2010

FOTO

PRIVATE