Utdanning nr 19 - 2014

44 / 60

44 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014
Debatt
Til«Forsker advarer mot snarveier i lærerrekrutteringen» på utdanningsnytt.no/161014
Dette er litt på siden av ovennevnte artikkel, men
skal man tenke helhetlig rundt kompetansebeho-
vet i skolen, mener jeg følgende er relevant likevel:
Lærerløftet er sikkert bra for mange lærere,
men hva med oss som trenger fornying og faglig
oppdatering i fag vi allerede har? Det ville vært
fornuftig å legge opp til en jevnlig studiepermisjon
for lærere, slik leger har, for eksempel en viss tid
hvert fjerde år.
I teorien er det satt av tid til faglig oppdatering
i arbeidstidsavtalen vår, men med det tidspresset
vi lærere jobber under, er det vanskelig å priori-
tere nok tid til dette. Det er også en stor kvalitets-
forskjell i det å studere intensivt og det å snike
inn litt faglig oppdatering her og der. Vi er pålagt å
holde oss faglig oppdatert, men det legges i liten
grad opp til at dette skal være gjennomførbart
utover et minimum fra arbeidsgivernes side.
Denne studiepermisjonsordningen kunne for
eksempel brukes til å sørge for at lærere har til-
strekkelige digitale ferdigheter og lærer å bruke
digitale ressurser fornuftig i undervisningen.
Dette er en stor mangel i den informasjonstek-
nologiske satsingen som har funnet sted i norsk
skole. Videre kunne ordningen brukes til å sørge
for at den enkelte lærer fikk både faglig og didak-
tisk oppdatering. Her kunne man fått tid til å ta
tak i nye undervisningsmetoder og nye verktøy på
en god måte. Dette kunne gjøre lærerstanden mer
endringsvillig og mindre konservativ. Som oftest
er det mangel på tid, og ikke vilje, som gjør at
lærere ofte fortsetter å undervise «slik de alltid
har gjort».
En slik ordning måtte naturligvis stille krav til
innholdet i studiepermisjonen, og den måtte føl-
ges opp av arbeidsgiver i etterkant for å sikre at
den brukes fornuftig, men jeg har stor tro på at en
slik ordning ville gitt inspirasjon til mange lærere
og ført til bedre undervisning.
Svein Angelskår
Hva med fornying og oppdatering av
kompetanse og kunnskap?
Til «Færre fagarbeidere i private barnehager» på utdanningsnytt.no/201014
Til «Få vil undervise de yngste» på utdanningsnytt.no/1510141
Grunnskolelærerstudentene vil undervise de
eldre barna framfor de yngste. Én av seks stu-
dieplasser ved lærerutdanningene for 1.–7. trinn
står tomme. I nord er over halvparten av studie-
plassene ledige, skriver utdanningsnytt.no.
Ved grunnskolelærerutdanninga ved Høgskolen i
Nord-Trøndelag har vi de siste årene opplevd en
god økning av studenter som velger 1.-7.-utdan-
ningene. Inneværende studieår er det 50 pro-
sent flere studenter på 1.–7. trinn enn det er
på 5.–10 trinn. Dette kommer som resultat av
bevisst og strategisk arbeid.
Arve Thorshaug | studieleder
Flest studenter på 1.–7.-utdanningene
Innsenderen håper på en snarlig bindende
bemanningsnorm som også skal gjelde de private
barnehagene. Kommunale barnehager sliter for å
få endene til å møtes, skriver han.
ILL.FOTOINGERSTENVOLL
Ifølge PBL (Private barnehagers landsforbund) blir
det for dyrt å ansette flere barne- og ungdomsar-
beidere i de private barnehagene, skriver utdan-
ningsnytt.no
Til det vil jeg spørre: Hvordan kan private bar-
nehager si at de ikke har råd til å ansette barne- og
ungdomsarbeidere?
Mange av de private eierne tar ut store over-
skudd og florerer ganske høyt på skattelistene
både når det gjelder inntekt og formue.
Jeg håper at det snart kommer en bindende
bemanningsnorm som også skal gjelde de private
barnehagene. Kommunale barnehager sliter for å
få endene til å møtes.
Kanskje de private skulle ha gitt oss et kurs i
hvordan drive økonomisk uten at det går ut over
kvaliteten og omsorgen vi kan gi til barna. Hvordan
forklares dette gapet på lønnsomhet og over-
skudd? Er det de kommunale eierne som ikke har
skjønt det, eller er det en formel vi ikke kan bruke i
de kommunale barnehagene, men som går bra i de
private? Jeg bare spør!
Håvard Løberg
Dårlig råd i private barnehager?