Første Steg nr. 4-2014

INGEBORGTVETERTHORESEN

(ingeborg.t.thoresen@hbv.no)

er tidligere

førstelektor ved Høgskolen i Vestfold (privat foto).



hagen nå er underlagt (Telhaug 2005).

Tidligere ekspedisjonssjef i Kunn-

skapsdepartementet (KD) Ole Briseid,

som i en rekke år var Norges represen-

tant vedFNs organisasjon for undervis-

ning, vitenskap og kultur (UNESCO) i

Paris, redegjør for utdanningspolitiske

endringer i et intervju i Morgenbladet

våren 2014, og uttrykker: «Jeg har for-

undret meg over at ikke noe land har

kommet med opposisjon, at alle så til

de grader har latt OECD legge premis-

sene. Og jeg har forundret meg over det

samme her hjemme. Jeg hadde absolutt

forventet at noen av de politiske partiene

skulle protestere på at vesentlige sider

av utdanningen bare har blitt tatt over

av OECD».

Politikerne pushes også av arbeids-

livets organisasjoner med deres for-

skere

og av tenketanker (Fasting 2013).

Det er ikke som før, da politikerne satte

samfunnsbyggingen i fokus, riktignok

med et visst nytteperspektiv, men de

hadde også visjonen om borgernes og

barnas gode liv for øyet, med nasjonsbyg-

ging, demokratibestrebelser, solidaritet

og idealet «gagns menneske» som driv-

kraft og rasjonale.

nyheter/2014/08/instituttet-sensurerer-meg.html

3 «Norsk skole er ute av kurs»

http://morgenbladet. no/samfunn/2014/norsk_skole_er_ute_av_kurs#.U_ RsgrE4UdU

lest 22.04.2014

4 Professor Mari Rege på NHOs årskonfe-

ranse, 2014:

https://www.nho.no/arskonferanse/ Laeringslivet/Nyhetsarkiv/--Tidlig-laring-avgjor/

TIDENS STYRINGSIDEOLOGI

Statens styringsideologi etter 1980-

årene, New PublicManagement, NPM,

synes også å undergrave de verdiene

som velferdsstaten skal fremme, både

velferdsstatens

begrunnelse o

g borge-

nes

motivasjon

for oppslutning omden:

sosial trygghet og fellesskapsverdier

som gjelder alle mennesker. Målet i

etterkrigstiden var «å bygge ut velferds-

staten forstått som en stat som hadde

solidaritetenmellomsamfunnsmedlem-

mene somsin fremste ledestjerne», sier

utdanningshistorikeren Alfred Oftedal

Telhaug i artikkelen

Norsk barnehage i

et historisk perspektiv

(Telhaug 2013:35).

Den hegemoniske tenkningen er nå

ledet av økonomisk rasjonalitet. Kon-

kurranse er virkemiddel. Staten tilbyr

tjenester og sikrer rettigheter. Dette

henger sammen med samfunnsendrin-

ger karakterisert blant annet ved begre-

pet

globalisering

. Grensene landene i

mellom har fått mindre betydning, og

samfunnetmøtermultikulturelle utfor-

dringer. Samtidig har kombinasjonen

med liberalisme skapt det som kalles

nyliberalisme

, der poenget er å styrke

den enkeltes rett, (valg)frihet og ansvar.

Fellesskapet er blitt svekket. Ifølge Tel-

haug bidro postmodernismens tanker

om at «sannheten er kontekstbundet

og i siste instans subjektiv» til «å for-

sterke de siste tiårs individualisme» (op.

cit.:48).

Endringen kom også med kritik-

ken av en voksende velferdsstat, som,

ifølge kritikerne, både fratok individet

ansvar, og dessuten ble så omfattende

og tyngende på budsjettene at offentlig

sektor måtte moderniseres, det vil si

effektiviseres. Verdier og logikker som

måtte ha vært rådende, underordnes nå

den nye styringsideologien. For å drive

igjennom mål om effektiv styring, er

konkurranse blitt et hoveddogme. Både

barnehage, skole og pedagogikk influeres

dermed av en teknologisk, instrumentell

tenkemåte.

LEDELSEMOT

DEMOKRATIPROSESSER

Styringsideologien, som tilsynelat-

ende delegerer ansvar, har

ledelse

som

en sentral idé i et hierarkisk system.

Medbestemmelse og innflytelse gjen-

nom demokratiske prosesser svekkes,

fagforeningenes innflytelseminimeres.

Styringenmerkes blant annet gjennom

krav om rapportering. Nye oppgaver

vokser som følge av dokumentasjon og

kontroll, og med det bibeholdes et stort

byråkrati.Mange sektorer kjenner tryk-

ket fra NPM.

Noen tar til motmæle. For samtidig

som styringsideologien er innført, på-

legges sektorene stadig flere oppgaver

uten at rammene utvides. Mon ikke

sommerens og høstens lærerstreik var

et uttrykk for en motstand basert på

erfaringene med NPM?

Barnehagen er en sentral velferds-

institusjon. Barnehagesektoren har

gjennomgått store strukturelle endring-

ermed en eksplosiv vekst, fra selektiv til

universell deltakelse, også for deminste

barna, og ved at dagen i barnehagen er

blitt lengre og lengre. Endringene er en

frukt av strukturelle endringer i sam-

funnet, som kvinnenes selvfølgelige

deltakelse i arbeid utenfor hjemmet og

samfunnets verdsetting av produksjon

i forhold til reproduksjon.

UTJEVNERSOSIALE

FORSKJELLER?

Barnehagens begrunnelse endres. Det

viser politiske utsagn blant annet av

Kristin Halvorsen,

gjengitt i Simen

Tveitereids bok

Hva skal vi med barn?

5 Hun var finansminister og Kunnskapsminister

i Stoltenberg-regjeringen (2005-2013)

første steg nr

2014