Første Steg nr. 4-2014

på faglige aspekter ved «de upåagtede»

aktiviteter. For man kan lett glemme at

også i de planlagte pedagogiske aktivi-

tetene hører ivaretakelse av omsorgs-

messige dimensjoner med, og at selve

samværet med og mellom barna, og

barnehagelærerens oppmerksomhet på

det enkelte barn og barna i gruppen, er

vesentlig. Dermed dreier

det upåaktede

seg ikke bare om rutineoppgaver. Det

dreier seg omdet helhetlige i hverdags-

livet, og ikke minst de ulike kvalitetene

i de ulike oppgavene.

I barnehagen gir den samfunnsmes-

sige oppdeling og hierarkisering av pro-

duktivt og reproduktivt arbeid seg utslag

i vektlegging, dokumentasjon, rappor-

tering og evaluering av enkeltoppgaver.

Dokumentasjon og den pågående fokus-

forskyvning endrer praksis, men ikke

bare det. Den endrer også forståelsen

av praksis, i følge de danske forskerne.

Gjennom uttrykket «den upåagtede

faglighet» bringer de, slik jeg ser det,

fram et dekkende uttrykk for vesentlige

realiteter i barnehagens hverdagsliv.

Uttrykket er i slekt med en formulering

somdennorske barnehageforskerenElse

Fossmøtte i sitt feltarbeid, der enbarne-

hagelærers utsagn«vår væremåte er vår

arbeidsmåte», ble utgangspunkt for en

egen forskningsartikkel om«omsorg som

praksis, rasjonalitet og etisk fordring i

pedagogisk arbeid med barn» (Foss

1997). Utsagnet ble også satspunkt for

et større feltarbeid og avhandlingen

Den omsorgsfulle væremåte. En studie

av voksnes væremåte i forhold til barn i

barnehagen

(Foss 1997, 2008).

DEVIKTIGERUTINENE

De danske forskerne har sett at «daglig-

dagse rutineoppgaver», somdet tross alt

er flest av, gir utalligemøtermellombarn

og personalet, ogmellomforeldre og per-

sonalet i løpet av uka. Disse peker på og

begrunner at dissemøtene er av avgjør-

ende verdi for å skape sammenheng i

barnas liv. Samspillet med foreldre er

grunnleggende viktig for helhet og sam-

menheng i barnas pendling mellom de

ulike sfærene somhjemog barnehage er.

Nettopp å skape sammenheng i livet for

de små barna, er et vesentlig anliggende i

barnehagen. Oppsplittingen av oppgaver

står i motsetning til dette anliggendet.

Ifølge forskerne er det oppsiktsvek-

kende at dagligdagse rutineoppgaver

ikke blir gjort til gjenstand for faglige

drøftinger og felles samtaler i barne-

hagen, slik de spesielt tilrettelagte akti-

vitetene blir. Det er også de sistnevnte

som dokumenteres og rapporteres.

Når

hverdagslivets

handlinger

omkring daglige rutiner ikke får opp-

merksomhet gjennom faglig refleksjon,

mister de ansatte, ifølge forskerne, vik-

tige muligheter for kompetanseheving

og utvikling av sitt faglige skjønn. Men

framfor alt mister barnehagens per-

sonale unike muligheter for kvalitets-

heving i det pedagogiske arbeidet for og

med barna.

HVAVILVIMEDBARNEHAGEN?

De danske forskerne, som er særdeles

kritiske til utviklingen i sektoren, nett-

opp med tanke på barna, minner om at

spørsmålet «Hvavil vimedbarnehagen?»

er helt grunnleggende. Detmå stilles om

igjen og om igjen. Alle som er opptatt

av barna, barndommen, barnehagen og

barnehagelærernes faglighet må svare,

ikke bare OECD, sentrale og lokale

politikere, forskere og Næringslivets

hovedorganisasjon, NHO.

Svarene som gis, vil styre innholdet

både i barnehagen og barnehagepeda-

gogikken og barnehagelærerutdannin-

gen. Men det vil også ha betydning for

kravene til og respekten for profesjo-

nen og avdekke forståelse/eller mangel

på forståelse for den faglighet som

barnehagelærerne utøver i barnehagens

arbeidskollektiv.

Det er tydelig at

mange

i samfunnet

vil noemed barnehagen, og at de vil mye

forskjellig. Derfor er også den tredje

aktuelle boka fra Frydenlund forlag i

Danmark

utstyrt med tittelen

Kam-

pen om daginstitutionene

(Krejsler et

al. 2014).

I Danmark erkjennes det altså at det

er snakk om en kamp, som også var tit-

tel på Bent Olsens artikkel i Første steg

nr. 1/2014 (Olsen 2014). Det er først og

fremst en kamp der barnehagefolket,

med profesjonsutøverne i spissen, må

erkjenne

hva som foregår i samfunnet.

Slik jeg har lest debatten i Første steg

og en del av de norske profesjonsforsker-

nes artikler og avhandlinger, fanger de

faktisk ikke inn barnehagelærernes

arbeid (Smeby 2014), eller det faglige

arbeidet hierarkiseres, der bare deler

av arbeidet i barnehagen anses som

pedagogisk arbeid (Steinnes 2007,

Steinnes &Haug 2013). Oppsplittingen

og hierarkiseringen i forskningsøyemed

eller somprofesjonskamp er nettopp en

fare for barnehagens og profesjonenes

egenart, og den helhetlige barnehage-

pedagogikken. Kan hende at Første steg,

med sine debattutgaver om barnehage-

lærerprofesjonen, kan være et «varsko

her» omendringene i et samfunnmed en

styringsideologi tilpasset økonomiske

verdier, effektivitetsjag og konkurranse.

Konsekvensene som den rådende ideo-

logien og lanserte barnehagepedago-

gikken har for barna, barndommen og

barnehagen, gir en rekke utfordringer.

De krever mobilisering.

Barnehagelærerne er sentrale aktør-

er. Men barnehagelærerne trenger alli-

anser, foreldre og lokalmiljøer, omen vil

følge rådene fraDanmarks kritiske forsk-

ning (Ahrenkiel 2012b:285-312). Den vil

gi barnehagen en alternativ retning til

den som den aktuelle nyliberalistiske

politikken gir, for den omformer barne-

hagen og undergraver barnehagelærerne

pedagogiske faglighet (Ahrenkiel 2012b).

Derfor har det vært livgivende å kunne

fordype seg i dansk barnehageforskning

der de har sett helheten i barnehage-

http://www.frydenlund.dk/

16 Se litteraturlisten

INGEBORG TVETER THORESEN

HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

første steg nr

2014