76 / 100
bredere forståelse av en vanskelig matematikksi-
tuasjon, hva matematikk kan handle om, hva som
allerede vektlegges og hva som kan utvikles videre.
Foreløpige bruksområder
•
For å planlegge, gjennomføre og vurdere
rikere og mer variert opplæring i faget.
•
For å undersøke samhandlinger i
matematiske opplæringssituasjoner.
•
For å støtte opp under utredning,
tilråding og IOP-dokumenter.
•
For å bidra med helhet og fokus i tverrfaglige
møter.
Betenkninger
Forfatterne har gjort en rekke forsøk på ordvalg
i ytterste sirkel, for å beskrive det matematiske
mulighetsspekteret, og vi har gang på gang gått
tilbake til nåværende handlinger, da de er sterkt
knyttet til læreplanen. Vi er bevisst på at kom-
petansebeskrivelsene i kom-prosjektet (Niss og
Jensen, 2002) ikke lever isolert, men må ses i sam-
menheng, og det samme mener vi gjelder hand-
lingene.
Tenke
er for eksempel ofte sterkt knyttet
til handlingene
løse problemer, kommunisere og
resonnere.
Kompleksiteten i kompetansebeskrivelsene
(Undervisningsministeriet, 2002) kan ha blitt
forringet av å være omgjort til verb/handlinger.
Handlingene kan i tillegg lett tolkes spontant i et
hverdagsspråk, som for eksempel
tenke
. I Matema-
tikkompasset er hver handling forsøkt utdypet, og
det i seg selv har vært et utfordrende arbeid som
vi presenterer med ydmykhet. Tenke er forsøkt
forklart som «stille matematiske spørsmål og ha
blikk for hvilke typer svar som forventes. Bruke
matematiske begreper, skille mellom ulike mate-
matiske forklaringer og generalisere.»
En kan si at Matematikkompasset utgjør en
forenkling, sett i lys av matematikkdidaktisk forsk-
ning. Men i en pragmatisk matematikkvanskekon-
tekst, med ofte innsnevrede læringsmuligheter
som tilbys for elever i matematikkvansker, er det
et forsøk på å utvide det handlingsrommet elever
i matematikkvansker får, og sette fokus og retning
for en ønsket utvikling.
NOTER
1 Tankegangs-, problembehandlings-, modellerings-,
resonnements-, representasjons-, symbol- og
formalisme-, kommunikasjons- og hjelpemiddel-
kompetanse
2 Om elevens rett til å bli hørt: FNs barnekonvensjon
artikkel 12 og opplæringsloven § 5-4
Tone Dalvang
er seniorrådgiver ved Statpeds av-
delingskontor i Kristiansand. Hun har bakgrunn
som allmennlærer og master i pedagogikk. Hun
har lang erfaring med undervisning samt prosjekter
og utviklingsarbeid i matematikk i samarbeid med
barnehager, skoler og PPT.
Espen Daland
er seniorrådgiver ved Statpeds avde-
lingskontor i Kristiansand. Han har bakgrunn som
allmennlærer og cand. scient. Han har erfaring fra
undervisning og forsknings- og utviklingsprosjekter
i barne-, ungdoms- og videregående skole.
litteratur
Ahlberg, A.
(2001).
Lärande och delaktighet
. Lund: Studentlitteratur.
Chinn, S.
(2015). (Ed.)
The Routledge International Handbook of Dyscalculia
and Mathematical Learning Difficulties.
London and New York: Routledge.
Daland, E. & Dalvang, T.
(2016)
Matematikkompasset.
Statped. Lærings-
ressurs.
<http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn- laringsressurs/sammensatte-larevansker/matematikkompasset/>
Daland, E., Dalvang, T., Aaraas, R.M., Lund, B.H., & Slettebø R.B.
(2015). Å videreutvikle utrednings- og veiledningskompetanse for matematikk-
mestring. Presentasjon på konferansen
Fra vanske til mestring. Kristiansand,
21.okt. 2015.
Dysthe, O.
(2001).
Dialog, samspell og læring.
Oslo: Abstrakt forlag.
Kunnskapsdepartementet
(2006)
Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Magne, O.
(1996).
Bibliography of Literature on Dysmathematics
. Malmö:
Department of Educational and Psychological Research.
Nielsen, J.
(2013). Utredning i kontekst. Utredninger – i vor tid
. Pædagogisk
Psykologisk Tidsskrift. Psykologi i kommunen, (1), 39-48.
Säljö, R.
(2006).
Læring og kulturelle redskaper.
Oslo: Cappelen Akademisk.
Sjöberg, G.
(2006).
Om det inte är dyskalkuli- vad är det då?
Umeå: Umeå
Universitet.
Tophol, A.K.
(2015). SPEED-prosjektet – Kva kan vi lære av det? Presenta-
sjon på konferansen
Fra vanske til mestring. Kristiansand, 22.okt. 2015.
Undervisningsministeriet
(2002).
Kompetencer og matematiklæring.
(Red.) M. Niss, og T.H. Jensen. København: Undervisningsministeriets forlag.
<http://pub.uvm.dk/2002/kom/>
Utdanningsdirektoratet
(2014).
<http://www.udir.no/Regelverk/tidlig-innsats/Veilederene-i-fulltekst/Spesialundervisning/> websøk: 10.11.15.
Werner, S. & Håstein, H.
(2014) tilpasset opplæring i fellesskapets skole.
I: Mette Bunting (Red.),
Tilpasset opplæring – i forskning og praksis.
Oslo:
Cappelen Damm Akademisk.
Bedre Skole nr. 3
■
2016
76