73 / 100
og enkeltelever å lære matematikk, delta i felles-
skap og utvikle seg som personer, noe som krever
samarbeid og samsending. Matematikkompasset
(Daland & Dalvang, 2016) er et redskap som får
frem viktige forhold som kan hjelpe til å sette
fokus og retning for en ønsket utvikling. Kart og
terreng er ikke gitt, men lokale svar kan skapes
gjennom fornuftig kompassbruk.
Matematikkompasset er et redskap forfatterne
har utviklet gjennom arbeidet med rådgivning og
veiledning i det statlige spesialpedagogiske støtte-
system, Statped. Oppdragene Statped får, handler
ofte om å samarbeide med skoler og pedagogisk
psykologisk tjeneste (PPT) om å undersøke og
avhjelpe elever i matematikkvansker. Det kan
dreie seg om enkeltelever i matematikkvansker,
og hele skoler som opplever å ha for mange elever
med lavt læringsutbytte i faget.
Grunntanken i Statped sine tjenester hviler
på et inkluderende perspektiv. I dette arbeidet
har vi som mål at vårt bidrag i samarbeidet om
elever i matematikkvansker skal være preget av
et sosiokulturelt perspektiv på mennesket og dets
læring og utvikling. Et slikt syn bygger på at læring
skjer gjennom bruk av språk og deltagelse i sosial
praksis (Säljö, 2006).
Å få til samlesing av forskningsartikler knyttet
til matematikkvansker er krevende. Lærerne har
travle hverdager med hyppige handlingsvalg og
mange vanskelige oppgaver, og som følge av en
slik situasjon ønskes det ofte raske og pragmatiske
løsninger, som helst skal kunne tas i bruk neste
dag. I fagmøter med lærere og PPT er det likevel
behov for et redskap for å angi retning på arbeidet
og utvide det faglige fokus med særlig vekt på en
matematikkfaglig og didaktisk ramme.
I arbeidet med ulike saker startet vår undring
over hvilke faglige deler som var viktige å ha med,
og som nå utgjør matematikkompasset. Delene er
inspirert av læreplanen, som er et delt mandat for
skoler, PPT og Statped.
Matematikkompasset kan tolkes som et medi-
erende redskap mellom den aktuelle situasjonen
og en ny situasjon som det er mulig å forestille seg,
tilpasse og endre. Den russiske psykologen Lev
Vygotskij utviklet ideen om mediering gjennom
redskaper som utvidelser av stimulus og respons.
Språk er ifølge Vygotskij et viktig redskap for å
tenke. Mediering viser til at vi både fortolker og
påvirker verden gjennom redskap (Säljö, 2006).
Matematikkompasset visualiserer i tre sirkel-
skiver samspill mellom kontekst, opplæringens
intensjoner og matematiske handlinger (se figur
1). Kompassmetaforen er valgt fordi redskapet er
tenkt tatt i bruk når skoler, foreldre eller elever
2
er
usikre på veien som følges, og opplever at lærings-
utbyttet ikke er tilfredsstillende eller forsvarlig
(Utdanningsdirektoratet, 2014). Redskapet kan
brukes for å analysere situasjoner, stoppe opp og
orientere seg på nytt. Det er viktig å fokusere på
noen få forhold om gangen og samtidig gi opp-
merksomhet til helheten.
Tenke
Representere
Bruke og vurdere
hjelpemidler
Symbolisere og
formalisere
Løse
problemer
Resonnere
Modellere
U
t
v
i
k
l
e
s
e
g
s
o
m
p
e
r
s
o
n
L
æ
r
e
m
a
t
e
m
a
t
i
k
k
D
e
l
t
a
i
f
e
l
l
e
s
s
k
a
p
Kommunisere
Kontekst
Figur 1: Matematikkompasset
Bedre Skole nr. 3
■
2016
73