Bedre skole nr. 3 -2016

Matematikkompasset

■■

tone dalvang og

espen daland

Matematikkompasset brukes til å utvide læreres praksis i møte med elever i

matematikkvansker. Gjennom å visualisere samspill, intensjonene med opplæringen

og matematiske handlinger kan dette redskapet bidra til å sette retning for elevers

ønskede utvikling.

Det er laget flere oversikter over forskning på

matematikkvansker. Analyser av temaene viser

at forskningen i liten grad henger sammen med

læringsarbeidet i skolen.

I henhold til

A bibliography with some comments

(Magne, 1996) som inneholder ca. 3000 titler,

har forskning på matematikkvansker og dyskal-

kuli hatt et beskjedent omfang sammenlignet

med forskning på læring og matematikklæring.

I tillegg viser Magne at forskningen omfatter re-

lativt få tema, med hovedfokus på regning med

små naturlige tall i en kontekst av symbol- og for-

malismekompetanse. Denne kompetansen, som

betyr å kunne håndtere matematiske symboler og

formelspråk, utgjør et snevert fokus ettersom det

bare er én av åtte matematiske kompetanser

, som

alle har gyldighet for matematikkundervisning på

samtlige utdannelsestrinn (Undervisningsminis-

teriet, 2002).

I avhandlingen

Om det inte

r dyskalkuli – vad

är det då?

(Sjöberg, 2006) drøftes forsknings-

litteraturen på matematikkvansker i perioden

1993–2003. Kompleksiteten i feltet kommer frem

gjennom inndeling i

pedagogiske, psykologiske,

sosiologiske og medisinsk-nevrologiske

årsaksfor-

klaringer (Ahlberg, 2001). Uansett hvilken for-

klaringsmodell som velges, konstaterer Sjöberg

at en stor overvekt av forskningslitteratur på

matematikkvansker hentes fra nevrologiske og

nevropsykologiske felt.

I en nyere håndbok om dyskalkuli og matema-

tikkvansker (Chinn, 2015) fastholdes det at mate-

matikkvanskefeltet er i sin forskningsbegynnelse

sammenlignet med forskning på lese- og skrive-

vansker, men at feltet stadig utvikles. I håndbokas

31 kapitler opprettholdes funnene fra Magne og

Sjöberg. Matematikkvanskene beskrives fra flere

perspektiv, men det store flertallet av artiklene

handler om nevrologiske og psykologiske pro-

blemstillinger, og problemer knyttet til regning

med små naturlige tall.

Denne artikkelen beskriver ikke et forsknings-

arbeid, men et forsøk på å anvende annen forsk-

ning for å utvide praksis rundt arbeidet med

matematikkvansker. Hensikten er å utvide forkla-

ringsmodellene og den tenkningen om matema-

tikkvansker som til nå har vært særlig vektlagt. Det

betyr et større fokus på omgivelsene og personen

i samspill om aktiviteter som innbyr til varierte

deltagelsesformer i matematikklæring.

Matematikkvansker med nye øyne

Et kompass er et navigasjonsredskap som angir

retning. Når en matematikksituasjon er vanskelig,

er det mange navigasjonsmuligheter. Flere parter

skal sammen prøve å forstå situasjonen og kom-

pleksiteten, som i et landskap. De skal utforme

læringssituasjoner som gjør det mulig for grupper

Illustrasjonsfoto: fotolia.com