Bedre skole nr. 3 -2016

69 / 100

mente både Andreas og elevene at var høyst rele-
vant, fordi tekniske manualer fra leverandører av
teknisk utstyr oftere var på engelsk enn på norsk.
For flere detaljer om dette undervisningsoppleg-
get, se Brevik (2015) eller Brevik & Blikstad-Balas
(2014).
Konklusjon
De studiene denne artikkelen bygger på, under-
streker betydningen av å se – og anerkjenne –
målrettet og integrert bruk av digital teknologi i
klasserommet. For å redusere utenomfaglig bruk
av digital teknologi, kan skolene med fordel legge
mer vekt på hvordan den digitale teknologien in-
tegreres i fag for å bidra til økt faglig læring. Som
Spurkland og Blikstad-Balas (2016) påpeker, er det
«måten teknologien blir brukt på som avgjør om
den bidrar til økt faglig forståelse» (s. 30).
Gjennom våre eksempler vil vi synliggjøre
hvordan det kan se ut når digital teknologi blir
gitt en klar funksjon i utviklingen av elevers en-
gelskfaglige kompetanse. I den undervisningen
vi har presentert, fungerer digitale verktøy som
bidragsytere i elevenes arbeid med å nå klare,
engelskfaglige kompetansemål, men er ikke et
mål i seg selv. Lærerne definerte selv at det skulle
jobbes digitalt og la føringer for hvordan, noe som
bidro til å utvikle elevenes faglige bruk av digital
teknologi og utvikling av digitale ferdigheter i
engelskfaget.
Digitale teknologier gjør noe med kunnskaps-
begrepet, det innvirker på kommunikasjonsfor-
mer, og dermed settes konvensjoner og «standar-
der» i engelskfaget under press (Lund ., 2014).
Dette er det i utgangspunktet krevende å løse på
individnivå for den enkelte lærer, og det er derfor
viktig å fylle profesjonsfaglig digital kompetanse
med noe langt mer enn generell bruk (Lund .,
2014). For å nå dette målet er det er nødvendig å
starte med å øke og systematisere den faglige bru-
ken for å utvikle elevenes helhetlige kompetanse
i engelskfaget.
NOTER
1 De to eksemplene fra mellomtrinnet er en del av
prosjektet Ark & App. Prosjektets nettside:
2 Se
3 Se
4 Se
litteratur
Brevik, L.M. (2015). Strategies and shoes – can we ever have enough? Using
reading strategies. I: L2 teaching in upper secondary school. Scandinavian
Journal of Educational Research.
Brevik, L.M. (2016). Tre myter om engelsk på yrkesfag. Betydningen av å se
elevenes helhetlige kompetanse. Bedre Skole, 2, 82–88.
Brevik, L.M. & Blikstad-Balas, M. (2014). «Blir dette vurdert, lærer?»
Om vurdering for læring i klasserommet, I: E. Elstad & K. Helstad (red.),
Profesjonsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Brevik, L.M. & Davies, C. (2016). The potential of digital tools for enabling
the observation of comprehension in the classroom. Nordic Journal of Digital
Literacy, 02, 101–117.
Kunnskapsdepartementet (2006, 2013). Læreplan for grunnskolen og
videregående skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Lund, A., Furberg, A., Bakken, J., & Engelien, K. (2014). What does
professional digital competence mean in teacher education? Nordic Journal
of Digital Literacy, 9(4), 281–299.
Skarpaas, K. G., Ingulfsen, L., & Gilje, Ø. (2015). «In my spare time I
like to...» - En casestudie i prosjektet ARK&APP, engelsk, 5. klasse. Oslo:
Universitetet i Oslo.
Spurkland, S. & Blikstad-Balas, M. (2016). Digitalisering av skolen: De
største utfordringene. Bedre Skole, 2, 29–33.
Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdig-
heter. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Lisbeth M. Brevik er førsteamanuensis i engelsk-
didaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skole-
forskning, UiO. Hun har en doktorgrad innenfor lesing
i engelsk i videregående skole, og er blant annet
opptatt av lesing og god klasseromspraksis i engelsk.
Brevik har undervisningserfaring fra grunnskole og
videregående skole, og underviser i engelskdidaktikk
og vurdering i lærerutdanningen på UiO. Hun holder
også en rekke ulike kurs for lærere.
Kaja G. Skarpaas er universitetslektor i engelsk-
didaktikk ved Institutt for lærerutdanning og sko-
leforskning, UiO. Hun har en mastergrad innenfor
engelskdidaktikk i videregående skole, og har blant
annet forsket på teknologi i engelsk på mellomtrinnet
i forskningsprosjektet Ark & App. Skarpaas har un-
dervisningserfaring fra videregående skole, og under-
viser i engelskdidaktikk i lærerutdanningen på UiO.
Hun holder også kurs for lærere på mellomtrinnet.
Bedre Skole nr. 3 ■ 2016 69