Bedre skole nr. 3 -2016

viktige, stiller læreplanen kun krav til det siste. Hvis

elevene ikke får den digitale kompetansen lærepla-

nen legger opp til, har vi et problem.

Digital kompetanse i engelsk

Manglende faglig bruk av digital teknologi kan

skyldes at skolens fokus har ligget på generell, og

ikke fagspesifikk, bruk (Lund, Furuberg, Bakken

og Engelien, 2014). I engelsk innebærer fagspesifikk

bruk blant annet et utvidet tekstbegrep, multimoda-

litet, kommunikasjon uavhengig av tid og rom, nye

sjangre og konvensjoner – og ikke minst refleksjoner

over hva som er en «feil» (Lund

m.fl

., 2014). En-

gelsklæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse

kan ses på som en «pakke» bestående av deres for-

ståelse for digital teknologi, kunnskap om elevers

læringsprosesser og en oppfatning av engelskfagets

egenart og undervisningspraksis (Lund

m.fl.

, 2014).

Lærerne skal ikke bare være i stand til å bruke digital

teknologi i seg selv, men å bruke den slik at elevene

lærer faglig innhold og ferdigheter.

Engelsklæreres profesjonsfaglige digitale kom-

petanse kan altså ikke oppsummeres som deres

evne til å bruke teknologi til å gjennomføre en

engelsktime, men må sees i samspill med de prak-

sisene som følger med engelskfaget. For at digital

kompetanse skal utvikles som en gjennomgående

ferdighet i engelsk, er det en forutsetning at tek-

nologien tjener faget og bidrar til relevante måter

å lære engelsk på.

Seks praksiseksempler

Det er det vi kan kalle «normal bruk» av digital

teknologi i undervisningen vi vil vise i denne artik-

kelen. Vi presenterer seks eksempler som viser

hvordan engelskundervisning kan se ut når digital

teknologi brukes faglig. I disse eksemplene er ikke

det digitale noe som kommer i tillegg til vanlig

undervisning, ikke noe som må kontrolleres og

holdes i sjakk for ikke å flyte ut. Det kan ikke skil-

les fra undervisning. Det

undervisning.

Eksemplene ivaretar digitale ferdigheter i

engelskfaget, slik de presenteres i Kunnskapsløf-

tet (Kunnskapsdepartementet, 2006, 2013), og

forholder seg samtidig til de fire ferdighetsom-

rådene i digitale ferdigheter i Rammeverk for

grunnleggende ferdigheter: tilegne og behandle,

produsere og bearbeide, kommunisere og digital

dømmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2012). De

seks eksemplene er hentet fra forskning i to klas-

serom på mellomtrinnet

(Skarpaas, Ingulfsen, &

Gilje, 2015) og fire i videregående skole, både på

studiespesialiserende og yrkesfaglige program-

mer (Brevik & Davies, 2016). Lærernes navn er

pseudonymer (se tabell 1):

Tabell 1. Oversikt over de seks praksiseksemplene: fire

skoler, fem lærere og seks klasser med til sammen 77

elever.

Skole Lærer Klasse Trinn Elever Hovedtema

A Grete

5. trinn 16 Ordinnlæring

A Grete

2 5. trinn 17 Ordinnlæring

B Magne 3 Vg1 SP 9 Lesing

C Petter

4 Vg1 YF 9 Lesing

D Ruth

5 Vg2 SP 19 Skriving

D Andreas 6 Vg2 YF 7 Skriving

SP=studiespesialiserende, YF=yrkesfag

EKSEMPEL 1:

Engelsk på 5. trinn – ordinnlæring ved

bruk av dataspill

Digitale ferdigheter i engelsk er å kunne

bruke et variert utvalg digitale verktøy,

medier og ressurser for å styrke språklæ-

ringen (KD, 2006, 2013).

I denne engelskklassen på mellomtrinnet var

målet for perioden at elevene skulle utvide ord-

forrådet sitt knyttet til temaet «fritid». Grete

hadde plukket ut 10 ord de skulle jobbe med, og

gjennomførte et undervisningsopplegg hvor elev-

ene brukte PC til å spille det digitale ordspillet

SpellingCity.

Dette er i tråd med læreplanens

beskrivelse av elevenes bruk av digitale verktøy

for å styrke språklæringen i engelsk (se over).

I forkant av den observerte timen hadde elevene

hatt i lekse å logge seg på SpellingCity. De var altså

allerede kjent med spillets funksjonalitet, og Grete

kom derfor raskt i gang med undervisningen. Tidli-

gere i perioden hadde elevene brukt ordene muntlig

for å jobbe med kommunikative ferdigheter. I og

Bedre Skole nr. 3

■

2016