63 / 100
gjelder de gitte elevgruppene og enkeltelevene
læreren skal undervise, og at de finner støtte der,
i sin egen utdanning og kompetanse, og hos kol-
leger når det gjelder måten det faglige innholdet
skal velges ut og tilrettelegges på (Utdanningsdi-
rektoratet, 2013). I tillegg til det tradisjonelle kul-
turforståelsesinnholdet og litteratur, inneholder
læreplanen flere kompetansemål som peker på at
elevene må lære å bruke språket i faglige og profe-
sjonelle sammenhenger. Dette fordrer at lærerne
har solid allmennkunnskap i andre fag, at de kan
sette seg inn i fagspesifikk terminologi og finne
frem til relevante faglige og profesjonelle kilder
som elevene kan jobbe med og lære fra. Med god
læreplanforståelse, vurderingserfaring, faglig og
pedagogisk kompetanse, kan lærere også gi tid og
oppmerksomhet til å jobbe med elevens motiva-
sjon i engelskfaget og med innhold fra studiepro-
grammet elevene har valgt. Sentralt gitt eksamen
og sensorskoleringer gjør at faget er godt på vei til
å etablere en nasjonal kvalitetsstandard for ulike
kompetansenivåer i faget vist gjennom skriftlig
kommunikasjon. Det som gjenstår, er å sikre en
like god nasjonal standard på ulike kompetanse-
nivåer vist gjennom muntlig kommunikasjon, og
å forske mer på i hvilken grad mulighetene som
ligger i fagets læreplan faktisk blir utnyttet til å
differensiere og tilpasse undervisningen, motivere
elevene og forberede dem på bruk av engelsk i
faglige og profesjonelle sammenhenger, særlig for
elever i studiespesialiserende program.
NOTER
1 Dette bekrefter også Line Larsens (Larsen, 2016) kronikk
i Aftenposten.
2 Hopfenbeck (2011) peker på det samme, men da spesielt
med henblikk på at det skal være mulig å utvikle egenvur-
dering for elevene.
3 Jf. igjen Hodgson
m.fl.(2012) som peker på behovet for å
gå mer i dybden i undervisningen.
4 Utdanningsdirektoratet har også laget en veileder til hele
engelskfaget fra 1. til 11. trinn.
5 Der er også noen kjennetegn som er mer konkrete, som
for eksempel at eksamensbesvarelsen «inneholder tekster
som er tilpasset teksttype, formål og situasjon» (Utdan-
ningsdirektoratet, 2015).
6 Dette for å unngå det Paulsen (2012) peker på med
«bevegelige mål og umettelige krav […] som [kan] virke
utmattende» på elever.
7 Dette er ordlyden som blir brukt i Utdanningsdirektora-
tets oppsummering av OECD-rapporten, og akkurat hva
de mener er forskjellen på vurderingskompetanse og eva-
lueringskompetanse kommer ikke frem av dokumentet.
litteratur
Bøhn, H.
(2015) Assessing Spoken EFL Without a Common Rating Scale:
Norwegian Teachers’ Conceptions of Construct.
Sage Open
October-De-
cember 2015:1-12.
Deci, E.L. & Ryan, R.M.
(2000a) Self-DeterminationTheory and the Facilita-
tion of Intrinsic Motivation, Social development, and Well-Being.
American
Psychologist
, Vol.55, No. 1 – 68–78. DOI: 10.1037//0003-066X.55.1.68
Deci, E.L. & Ryan, R.M.
(2000b) Intrinsic and Extrinsic motivations: Classic
Definitions and New Directions.
Contemporary Educational Psychology
25,
54–67 DOI: 10.1006/ceps.1999.1020
Kunnskapsdepartementet
(06.12.2010)
Oppdragsbrev 42–10
Federici, R.A. og Skaalvik, E.M.
(2013). Lærer–elev-relasjonen – betyd-
ning for elevenes motivasjon og læring.
Bedre skole
, Nr. 1-2013, 58–63
Hellekjær, G.O.
(19.08.2011) Lesing som grunnleggende ferdighet. En utfor-
dring for engelskfaget. [Nettartikkel],
Fremmedspråksenteret.no. Læringsressur-
ser
. Nedlastet 19. mars 2016 fra <
http://www.fremmedspraksenteret.no/nor/fremmedspraksenteret/larings---ressurser/leseveiledning-i-engelsk/reading-
in-english-_-a-basic-skill/reading-as-a-basic-skill-_-a-challenge#Pisa_intro>
Hellekjær, G.O.
(2012). Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet: en sammenlig-
ning av leseferdigheter på engelsk blant avgangselever i den videregående
skolen i 2002 og 2011. I: Hopfenbeck, T.N., Kjærnsli, M. & Olsen, R.V. (red):
Kvalitet i norsk skole
(s. 153-171). Oslo: Universitetsforlaget.
Hodgson, J., Rønning, W. & Tomlinson, P.
(2012).
Sammenhengen mellom
undervisning og læring: en studie av læreres praksis og deres tenkning under
Kunnskapsløftet.
Sluttrapport. Nr. 4/2012. Bodø: Nordlandsforskning.
Hopfenbeck, T.N.
(2011) Vurdering og selvregulert læring.
Bedre skole nr.4.
Larsen, L.
(2016) Jeg ønsker å glede meg til skolen!
Aftenposten
, 23. januar
2016
Paulsen, G.
(2012) Læreplanhykleri.
Lektorbladet
4/2012, 11. Årgang. 4–5
Sivesind, K.
(2012) Kunnskapsløftet: Implementering av nye læreplaner i
reformen. Synteserapport fra evalueringen av Kunnskapsløftet.
Acta Didac-
tica Oslo
, 2/2012. Nedlastet 27 august 2016 fra <
http://www.uv.uio.no/ils/forskning/publikasjoner/acta/acta-oslo/2.2012.pdf >
Skarpaas, K.G.
(2013),
Subject choice and the English Programme Subjects
in the Norwegian Upper Secondary Schools. A survey
. Masteravhandling ved
ILS, UiO Nedlastet 11. mars 16 fra
<https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32418/KGSkarpaas_masteroppgave_engelskdidaktikk.
pdf?sequence=2&isAllowed=y>
Steinberg, L.
(2014)
Age of Opportunity. Lessons from the new science of
adolescence.
New York: Houghton Mifflin Harcourt Publishing Company.
Tørnby, H.
(2103) Regning – engelsklærerens ansvar.
Bedre skole
, nr. 1 2013
Utdanningsdirektoratet
(22.09.2011)
Tre råd til norsk skole, OECD rap-
port
. Nedlastet 11. mars 2016 fra
<http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Rapporter/Ovrige-forfattere/Tre-rad-til-norsk-skole-OECD-rapport/>
Utdanningsdirektoratet
(30.01.2013)
Sentrale tema i evalueringen av
kunnskapsløftet
. Nedlastet 11. mars 2016 fra
<http://www.udir.no/Tilstand/Evaluering-av-Kunnskapsloftet/Sentrale-tema-i-evalueringen-av-Kunnskaps-
loftet/> [Siden er gammel og er nå passordbeskyttet]
Utdanningsdirektoratet
(27.02/12.05.2014)
Veiledning i lokalt arbeid med
læreplaner
. Nedlastet 11. mars 2016 fra:
<http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Veiledning-i-lokalt-arbeid-med-lareplaner/>
Margrethe Hall Christensen
har hovedfag i pedago-
gikk og er lektor i den videregående skolen der hun
underviser i engelsk og psykologi. Hun har var med-
lem av gruppen som reviderte læreplanen i engelsk i
2012-2013 og har mange års erfaring som sensor for
skriftlig eksamen i engelsk i vg1 for studiespesialise-
rende program og vg2 i yrkesfaglig program. Hun har
undervist i engelsk på alle nivåer, inkludert engelsk
som første språk på IB, og i mange forskjellige yrkes-
fagsklasser i den videregående skolen, siden 1992.
Bedre Skole nr. 3
■
2016
63