Bedre skole nr. 3 -2016

59 / 100

kompetansemål mange muligheter for ulike ar-
beidsmetoder, ulikt innhold og læring på ulikt
nivå. Dette er, ifølge Sivesind, kanskje ikke så
synlig for en lærer som ikke utfordrer sin «stabile
fagorientering» eller for en som ikke stoler på sin
faglige og pedagogiske profesjonalitet. Da kan man
nok ha behov for mer «støtte i måten det faglige
innholdet skal velges ut og tilrettelegges på».
Dette behovet understøttes av flere lærere jeg
har møtt på som for eksempel sier at «det er så
mye jeg må gjennom», «jeg må rekke gjennom
pensum» eller at de ikke har tid til å bruke mye tid
på ett tema. Tørnby (2013) rapporterer det samme,
og Hodgson (2012) påpeker i sin rapport
at lærere sjelden går i dybden i undervisningen
sin. Den gode nyheten er at det ikke finnes noe
pensum i Kunnskapsløftets læreplaner, ingen gitt
mengde stoff eller obligatoriske leselister, bare
kompetanse og ferdigheter. I mange studiespe-
sialiserende klasser kan elevene lese fire romaner
på ett år. I yrkesfagklasser der det ofte er et mer
variert nivå, leser de fleste kanskje en liten roman,
eller bare kortere tekster og utdrag, mens noen
leser to romaner. Alt er innenfor dagens læreplan.
Dette viser at der er stort rom for å tilrettelegge
for at ulike elever med ulike interesser og utgangs-
punkt kan få passelig med utfordringer. Samtidig
skal alle kunne «drøfte ulike typer engelskspråk-
lige litterære tekster fra ulike deler av verden».
Noen gjør altså dette med utgangspunkt i kortere
utdrag av enklere tekster, mens andre gjør det med
utgangspunkt i klassikere og hele romanverker.
Det viktigste er at alle skal få oppøvd leseferdig-
heter og lært vesentlig mer enn om de ikke hadde
hatt dette faget.
I den reviderte læreplanen er fellesfaget
engelsk ikke bare et dannelsesfag, men også et
ferdighetsfag som har en viktig funksjon i elev-
enes nåværende og fremtidige faglige læring og
profesjonsutøvelse. Flere kompetansemål under
hovedområdene i muntlig og skriftlig kommu-
nikasjon knyttes derfor opp til elevenes valgte
utdanningsprogram med hensyn til ordforråd
og emner. Dette gir rom for differensiering på
gruppenivå slik at for eksempel elektroklasser
vil jobbe med andre ord og tekster enn klasser
i helse- og oppvekstfag. Jeg mistenker likevel at
disse kompetansemålene er underoperasjonali-
sert i studiespesialiserende klasser, der mange
engelsklærere jeg har snakket med nok fortsatt
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
Bedre Skole nr. 3 ■ 2016 59