Bedre skole nr. 3 -2016

fag vil ha overføringsverdi til et annet. Det finnes

for eksempel gode måter å bygge opp et argument

på, som vil være like relevant i samfunnsfagteksten

som i engelskoppgaven, tenkeskriving vil kunne

fungere godt før en skriver hjemmeoppgaven i

norsk, men også i forkant av naturfagrapporten

osv. At lærerne klarer å bli enige om

hva

det er

vi vil lære elevene, vil bidra til at elevene får en

dypere og mer inngående forståelse, hevder vi.

Utvikling av skrivelærere

I tillegg til å forberede elever på studier og arbeids-

liv, samarbeide for å gi elevene mulighet til mer

dybdelæring og samtidig gi dem viktige skrivestra-

tegier slik at de skal bli i stand til å vurdere sitt eget

arbeid og drive det fremover, er det også et siste

viktig «hvorfor» når det gjelder betydningen av

et slikt prosjekt: lærernes egen utvikling. Det er

ikke tvil om at et slikt felles skriveprosjekt gir økt

kompetanse i lærerstaben. Planleggingen av en

felles temadag krever at vi sammen blir enige om

hva vi vil at elevene skal få ut av en slik dag og hva

vi ønsker at de skal lære. Å få ansvar for en stasjon

gjør at en setter seg godt inn i akkurat det en skal

formidle – ikke bare til en klasse, men til mange

ulike klasser og svært mange elever. En må sette

seg inn i nytt fagstoff og diskutere dette med kol-

leger. Og ikke minst: arbeidet i etterkant gir faglige

samtaler, diskusjoner og refleksjoner som en ikke

opplever i sitt daglige arbeid som lærer. Å lage et

ressurshefte til bruk for elevene ved skolen og å

skrive denne artikkelen er arbeid som har drevet

vårt

arbeid videre – vi har selv opplevd nytten av

å skrive for å lære.

Lærerutdanningen i dag er opptatt av at lærere

skal være forskere (Brekke og Tiller, 2013). Stu-

denter skriver obligatoriske FOU-oppgaver i løpet

av sine praksisperioder og får tydelige signaler

om at forskning på egen praksis er en viktig del

av lærergjerningen. Mange av oss som har vært

i skolen en stund har hjulpet studenter med sine

forskningsoppgaver, men har kanskje oversett

betydningen av å selv drive med slikt arbeid; å

drive skolen fremover som lærende organisasjon

ved forskning og nytenking.

Gjennom arbeidet med dette prosjektet har vi

funnet en form for kollegaveiledning og kompe-

tanseheving som vi opplever har større effekt enn

spredte forsøk på å besøke hverandres klasserom.

Det at vi har jobbet sammen om å planlegge under-

visningens

hva, hvordan og hvorfor

– hele tiden med

vårt fags premisser som utgangspunkt – har ført til

at vi har fått større innsikt i andres fag og lært andre

fags måte å skrive på, vi har fått et felles metaspråk

for skriving og blitt mer kompetente skrivelærere.

I kjølvannet av dette prosjektet har det også kom-

met til nye prosjekt på tvers av faggrenser som har

vært med på å endre vår undervisning og vår måte

å tenke på. Vi er overbeviste om at vi er på sporet av

noe som kommer til å bli viktig for fremtidens skole.

litteratur

Brekke, M. og Tiller, T.

(2013

). Læreren som forsker. Innføring i forsknings-

arbeid i skolen

. Oslo: Universitetsforlaget.

Dysthe, O., Hertzberg, F. og Løkensgard Hoel, T.

(2010).

Skrive for å

lære

. Oslo: Abstrakt forlag AS.

Gallagher, K.

(2006:4).

Teaching Adolescent Writers

. Portland. Maine:

Stenhouse Publishers.

Hertzberg, F.

(2006). Skrivekompetanse på tvers av fag.

Læringsstrategier:

søkelys på lærernes praksis

. Oslo: Universitetsforlaget

NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og

utdanning

Studentene er for dårlig forberedt

. Hentet fra:

<http://www.nifu

no/news/mangelfull-forberedelse/>, 12.12.15

NOU 2015:8.

Norges offentlige utredninger.

Fremtidens skole, fornyelse av fag

og kompetanser.

Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Skrivesenteret

(2013). Nasjonalt senter for skriveopplæring og skrive-

forskning. S

kriveopplæring på tvers av fag.

Hentet 26.01.16 fra: <http://www.

skrivesenteret.no/ressurser/skriveprosjekt-pa-tvers-av-fag/

Utdanningsdirektoratet

Prinsipper for god skriveopplæring

. Hentet

12.12.15 fra:

<http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Skriving/

Prinsipper-for-god-skriveopplaring/Prinsipper-for-god-skriveopplaring/>

Utdanningsdirektoratet

God skriveopplæring-for lærere på ungdomstrin-

net.

Hentet 12.12.15 fra:

http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/

Skriving/Skriving-som-grunnleggende-ferdighet/God-skriveopplaring---for-

larere-pa-ungdomstrinnet/

Kjersti Ulriksen

er lektor med engelsk hovedfag. Hun er ansatt ved Trond-

heim Katedralskole der hun er fagkoordinator for språkfag og underviser

i engelsk og samfunnsfag. Hun har flere års erfaring fra undervisning i

engelsk fagdidaktikk ved NTNU.

Camilla Bratsberg Øye

er utdannet lektor med nordisk hovedfag. Hun er

ansatt ved Trondheim Katedralskole der hun er fagkoordinator for norsk

og underviser i norsk og religion.

Jon Arne Ormbostad

er lektor med historie samfunnsfag. Han er ansatt

ved Trondheim Katedralskole der han er fagkoordinator for samfunnsfag

og underviser i samfunnsfag og historie.

Liv C. Grendstad Aune

er utdannet lektor med biologi hovedfag. Hun er

ansatt ved Trondheim Katedralskole der hun er fagkoordinator for realfag

og underviser i biologi, naturfag og matematikk.

Bedre Skole nr. 3

■

2016