52 / 100
Relasjonenes betydning
Å oppnå et utbytte av estetiske erfaringer krever
trening (Samuelsen, 2013, s. 37). Utviklingen læ-
reren og kunstnerne beskriver over tid, viser at
elevene på Hersleb har fått denne treningen. De
har gått gjennom en tilvenningsprosess og der-
med opparbeidet fortrolighetskunnskap gjennom
kunstmøtene. En mulig forutsetning for denne ut-
viklingen kan være tryggheten som har oppstått i
relasjonene mellom kunstner, elev og lærer i løpet
av de fire årene samarbeidet har pågått. Jeg har i
artikkelen pekt på didaktiske komponenter som
legger til rette for å bygge og styrke relasjonene
mellom elev–kunstner–lærer. Det vil ikke bare
være eleven, men like mye kunstneren og læreren
som får et økt utbytte av at læringsprosessene er
forankret i forpliktende og gjensidige relasjoner
(Sidorkin og Bingham, 2004; Spurkeland, 2011).
Kunstnerne i Tenthaus Oslo framstår som kataly-
satorer for prosesser som fremmer ulike former for
kommunikasjon og engasjement. Stabile relasjo-
ner bygd over tid ansees som en forutsetning for
at aktørene kan gå inn i uforutsigbare, risikofylte
og utforskende kunstmøter sammen (Ulrichsen,
2014).
Kultursosiologen Petter Dyndahl (2011) peker
på hvordan rammebetingelser og didaktiske valg
påvirker muligheten til å dekonstruere, eller å
bekrefte stereotypier og negative holdninger i
kunstundervisning. Han beskriver også kunstfag-
didaktikk som kulturdidaktikk. Dyndahls poeng
er at det ikke finnes en nøytral kunstfagdidaktikk
– strukturene, organiseringen og modellene spei-
ler og reproduserer kunstsyn, ideologi og verdi-
vurderinger. Kunstfagene konstituerer estetiske
arenaer for konstruksjon og utøving av kulturell
identitet og makt. Ulike didaktiske forhold kan,
ifølge Dyndahl, dermed utgjøre signifikante for-
skjeller nar det gjelder hvilken mening som blir
en dominerende maktfaktor og hvilken mening
som blir marginalisert. Tenthaus Oslos kunstdi-
daktiske praksis viser hvordan ambivalente og
problematiske aspekter rundt kultur og identitet
kan inkorporeres på en dynamisk måte. For å
oppnå dette ser det ut til å være viktig at en stor
del av kunstmøtene i Tenthaus Oslo introduserer
elevene for kunstnere som speiler elevgruppens
ulike interkulturelle bakgrunn
8
.
Tenthaus Oslo og Hersleb videregående skoles
samarbeid viser hvordan kunstdidaktisk praksis
kan tilføre mønster av erfaringsbasert dybdelæ-
ring og utforskning av kulturell ambivalens i ar-
beid med meningsskaping. Imidlertid kreves det
mer enn sporadiske kunstmøter og opplevelser
isolert fra skolehverdagen forøvrig for å oppnå
transformasjon. I Tenthaus Oslo ser det ut til at
det er de stabile relasjonene som gir møtene mel-
lom kunstnerisk praksis og pedagogiske prosesser
mening utover det å være en «spennende pause»
fra kjernefagene.
Tenthaus Oslos praksis gir argumenter for å
skape mer oppmerksomheten rundt relasjonene
mellom kunstner og lærer når kunstnere deltar
på den pedagogiske arenaen. Kaihovirta-Rosvik
(2009) peker på behovet for at de ulike yrkesutø-
verne som skal samarbeide har kjennskap til og
innsikt i hverandres fagfelt, og at de får mulighet
til å reflektere rundt sin praksis på tvers av fagfel-
tene. Økt prioritering av tid for utveksling mellom
lærer og kunstner ser i samarbeidet mellom Tent-
haus Oslo og Hersleb skole ut til å ha avgjørende
betydning i arbeidet med å skape stimulerende
læringsmiljø for elevene.
Overføringsverdi
Er det mulig å finne overføringsverdier fra den
spesifikke konteksten Tenthaus Oslo jobber i, til
en mer generell skolekontekst? Tenthaus Oslo flyt-
ter for det første den kunstdidaktiske praksisen
inn på skolearenaen, til elevenes hjemmebane,
samtidig som klasserommet ekspanderer ut på
andre læringsarenaer i samfunnet. For det andre
forankres samarbeidet i langsiktige og gjensidige
forpliktende prosesser mellom skole- og kunstfelt.
Det oppstår dermed unike muligheter til å utvikle
det tverrfaglige potensialet. Gjennom å styrke re-
lasjonen og den faglige utvekslingen mellom lærer
og kunstner vokser det fram en refleksiv, integrert
og levedyktig kunstdidaktisk modell som skaper
eierskap i begge sektorene (Ulrichsen, 2014).
Samarbeidet mellom Tenthaus Oslo og Hersleb
videregående ser ut til å vise vei til en pedagogisk
praksis som bygger på:
•
utforskende læring i organisk utviklede
undervisningsforløp med ekspressive mål
Bedre Skole nr. 3
■
2016
52