58 / 100
■■
av margrethe hall
christensen
Kunnskapsløftets fagplan i engelsk på videregående får kritikk for å være for
omfattende og vag, og for at den oppmuntrer til overflatisk undervisning. Læreplanen
vil allikevel fungere der læreren har en god læreplanforståelse og tilstrekkelig faglig
og pedagogisk kompetanse til å utnytte mulighetene som ligger i den.
Kritikk av kunnskapsløftets læreplaner har siden
de ble innført i 2006 kommet fra flere hold. Før-
steamanuensis Kirsten Sivesind gjennomførte en
grundig gjennomgang av de ulike fagplanenes
implementering i 2012, og Utdanningsdirekto-
ratet la ut en oppsummering av funnene på sine
hjemmesider. To av de viktigste funnene Utdan-
ningsdirektoratet viste til når det gjelder engelsk,
var at «Kompetansemålene utfordrer i liten grad
den relativt stabile fagorienteringen i skolen», og
at «Kompetanse-orienterte læreplaner gir ikke
god nok støtte i måten det faglige innholdet skal
velges ut og tilrettelegges på.» (Utdanningsdi-
rektoratet, 2013). Lektorlagets Gro Paulsen skrev
også i 2012 om «flertydige læreplaner og uklare
kunnskapskrav» (Paulsen, 2012). Spørsmålet jeg
stiller, er om det er læreplanens innhold og form
eller lærernes kompetanse som er problemet.
Mens Sivesind-rapporten var rykende fersk
i 2012, satt læreplanrevisjonsgrupper og job-
bet med forbedringer i sentrale fag, som norsk,
engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag.
De reviderte læreplanene ble tatt i bruk i august
2013. Oppdraget fra Utdanningsdirektoratet var
å tydeliggjøre de grunnleggende ferdigheter og
deres progresjon «i samsvar med fagenes egen-
art» (Kunnskapsdepartement, 2010). Lærepla-
nene skulle altså ikke lages på nytt, men revideres
(ibid.). Siden læreplanenes grunnstruktur er som
før, gjelder kanskje kritikken fra 2012 fortsatt til
en viss grad.
En OECD-rapport i forkant av revideringen
gir råd til norsk skole om at den må «tydeliggjøre
mål og kriterier for kva som er god kvalitet»,
fullføre et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem
og fortsette med «å bygge vurderings- og evalu-
eringskompetanse» blant lærere, skoleledere og
skoleeiere. (Utdanningsdirektoratet, 2011). Dette
er selvfølgelig viktig når læreplanene består av
relativt åpne kompetansemål. På den annen side
gir læreplanene, spesielt i fellesfaget engelsk på
videregående nivå som jeg her vil se nærmere på,
en mengde muligheter for god klasseledelse, godt
læringsmiljø, arbeid med elevenes motivasjon for
å lære og differensiering; til sammen det jeg vil
kalle god pedagogisk praksis. Læreplanen krever
imidlertid at lærerne har solid fagkunnskap ikke
bare i engelsk, men også i andre fag, at de har solid
pedagogisk kunnskap, litt fantasi og at de setter
seg godt inn i læreplanen, vurderingskriterier,
kjennetegn på måloppnåelse og et bredt utvalg
av 16- og 17-åringers kompetanse.
«Det er så mye jeg må gjennom»
Kompetansemålene i læreplanen for fellesfaget
engelsk på videregående nivå, det vil si for vg1 i
studiespesialiserende program og for vg1 og vg2 i
yrkesfaglige program, gir med sine relativt åpne
Videregående engelsk:
God nok læreplan for gode nok lærere
Bedre Skole nr. 3
■
2016
58