Bedre skole nr. 3 -2016

60 / 100

fyller ut tiden med betydelig større vekt på kunn-
skap om engelskspråklige land sammenlignet med
yrkesfaglige klasser (jf. også Sivesind-rapportens
konklusjon om «den stabile fagorienteringen»).
Det er på sitt vis greit, men kanskje ikke i den
grad det går utover tid som kunne vært brukt på
å hjelpe elever på studiespesialiserende program
til å opparbeide seg fagkunnskaper og ordforråd
innen, for eksempel, fysikk, matematikk, kjemi,
samfunnsfag, klima og miljø, økonomi og jus.
Der er også et kompetansemål at elevene skal
kunne «lese for å tilegne seg fagkunnskaper».
Selv om mye tyder på et norske elevers lesefer-
digheter generelt er blitt bedre (Hellekjær 2012),
ser det ut til at tradisjonell engelskundervisning
ikke gir bedre leseferdigheter i fag, slik prosjekter
som for eksempel CLIL (Content and Language
Integrated Learning) gjør (Hellekjær, 2012; Hel-
lekjær, 2011). Dette er det altså læreplanbelagt
rom for å gjøre noe med i den reviderte fagpla-
nen for engelsk. Spørsmålet er om engelsklærere
er eller føler seg kompetente nok selv til å jobbe
med andre fag og fagtekster i engelsktimene sine.
Samarbeid med lærere i andre fag er selvfølgelig
en mulig kreativ løsning. Å la elevene jobbe med
ulike fag og fagtekster på engelsk alt etter hvilke
fag de tenker å satse på i vg2 og vg3 og på universi-
tets- og høyskolestudier, er også fullt mulig, og det
kan virke motiverende. I den grad lærerne beveger
seg utenfor sine faglige kompetanseområder, må
de skifte stil og være veiledere i læring.
Veiledere i læring
En veiledende tilnærming til engelskundervis-
ningen er det uansett også godt belegg for i læ-
replanen. Alle de tre kompetansemålene under
hovedområdet språklæring legger opp til elevenes
aktive deltakelse i egen læring. De skal 1) vurdere
og bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læ-
ringsstrategier for å videreutvikle egne ferdigheter
i engelsk, 2) vurdere egen framgang i arbeidet med
å lære engelsk og 3) vurdere ulike digitale ressurser
og andre hjelpemidler kritisk og selvstendig, og
bruke dem i egen språklæring. Disse målene kre-
ver at lærerne ikke bare kan faget sitt, men også
kjenner til ulike tilnærmingsmåter for å lære seg
språk, språkferdigheter og kultur- og samfunns-
kunnskap og at de hjelper, veileder og snakker
med elevene om dette. Det burde ikke være noe
problem for en med fagdidaktisk utdannelse, men
ifølge Hodgson . mangler «fokuset på grunn-
leggende ferdigheter og lære-å-lære ferdigheter
både i skriftlige planer og lærernes tenkning».
(Hodgson . 2012: 187)
Elevenes motivasjon
Også elevenes motivasjon vil profittere på en vei-
ledende og elevaktiverende tilnærming til engelsk-
undervisningen. Motivasjonsforskerne Deci og
Ryan (2000a) minner oss på at de fleste mennesker
i utgangspunktet er nysgjerrige, aktivt søkende etter
kunnskap og selv-motiverte, men at mange over tid
blir apatiske, fremmedgjorte og uansvarlige – vi ser
dem stadig som blanke ansikt bakerst i klasserom-
met.1 Dette, mener de, har med mer enn disposi-
sjonelle (personlighets) faktorer å gjøre. Det sosiale
miljøet rundt er vel så viktig, om ikke viktigere.
Faktorer som påvirker og er vesentlige for
motivasjon har de samlet i det de kaller en selv-
bestemmelsesteori (Self-Determination Theory;
SDT) (Deci og Ryan 2000a; 2000b). Teorien skil-
ler mellom indre og fire grader av ytre motivasjon
som spenner fra gjennomføring og regulering av
en aktivitet basert kun på ytre belønning eller unn-
vikelse av straff, til gjennomføring og regulering av
en aktivitet basert på at man har internalisert og
integrert verdien og viktigheten av aktiviteten. Det
er Ryan og Decis (ibid.) påstand (med bakgrunn
i betydelig mange bekreftende forskningsrap-
porter og eksperimenter) at både indre og sterkt
internalisert ytre motivasjon er avhengig av og
fremmes ved 1) personens følelse av mestring
(competency), 2) gode menneskelige relasjoner/
tilhørighet til de menneskene som er involvert i
aktiviteten/læringen (relatedness) og 3) autonomi
– selvbestemmelse/at aktiviteten oppleves som
selvvalgt.
Når det gjelder engelsk, er det rimelig å tro at
veldig mange elever har relativt sterk motivasjon
for å lære seg engelsk. Kaja G. Skarpaas, fant i sin
masteroppgave at
[…] norske [vg2 og vg3] elever anser de engel-
ske programfagene som svært nyttige. Uav-
hengig av elevenes fagvalg, mener de fleste at
disse fagene har anvendelighet i dagliglivet og
Bedre Skole nr. 3 ■ 2016 60