61 / 100
at de er kilde til nyttige ferdigheter og kunn-
skap. Majoriteten av studentene som har valgt
engelsk rapporterer at det var nettopp denne
nytteverdien – spesielt for fremtidige studier og
jobb – som var avgjørende da de valgte engelsk.
(Skarpaas, 2013:5)
Den anvendeligheten i dagliglivet og kilden til nyt-
tige ferdigheter og kunnskap som her rapporteres,
vil være der for de fleste unge norske elever i dag,
så om de ikke har en indre motivasjon for å lære
seg engelsk, så har nok de aller fleste en mer eller
mindre internalisert ytre motivasjon, og det er vik-
tig at engelsklærerne støtter opp om denne moti-
vasjonen. Å hjelpe elever til å bli bevisst hva de
kan, til å utvide ferdigheter og kunnskap som de
synes er relevant, og å støtte dem i deres læring og
mulighet for å lære på egenhånd, er derfor viktig
fordi det bygger opp elevenes følelse av mestring,
kompetanse og autonomi.
Menneskelige relasjoner
I tillegg er de menneskelige relasjonene viktige.
Med
relatedness
peker Deci og Ryan (2000a;
2000b; Federici og Skaalvik, 2013) på at forhol-
det mellom veileder/lærer og elev er vesentlig
for motivasjon og læring. Jeg tenker at forholdet
mellom elevene i en klasse også er viktig. Ifølge
Laurence Steinberg (2014) lærer ungdommer
spesielt godt av hverandre, blant annet fordi de
er mer opptatt av hverandre enn av voksne, så det
er viktig at læreren sørger for et godt lærings- og
sosialt miljø i klassen.
2
Læreplanen for fellesfaget
engelsk på videregående gir mye rom for å jobbe
med
relatedness
både i lærer–elev- og elev–elev-
forholdet. Det at kompetansemålene er så åpne,
og at elevene har hatt engelskundervisning i ti
år allerede, gjør at man kan legge opp til mye
samarbeid, prosjekter og fordypning.
3
Man kan
for eksempel fordype seg i et felles tema eller la
undergrupper fordype seg i forskjellige temaer
og presentere for hverandre. Hvordan man or-
ganiserer dette og hvor mye tid man skal bruke,
kan man se an når det gjelder klassen som gruppe
og de individuelle elevene. Det krever imidlertid
ganske stram styring samt god kjennskap og et
forhold til elevene som gruppe og som individer.
Og som Federici og Skaaland (2013) peker på, må
læreren kunne gi både emosjonell og instrumen-
tell (praktisk) støtte.
Organiseringen av undervisningen står det ikke
noe om i læreplanen, men igjen, det er – eller bør
være – en del av faglærerens pedagogiske kom-
petanse. Poenget her er at for å lykkes med en
differensiert undervisning, må læreren ta seg tid
til å bli kjent med enkeltelever, deres interesser,
faglige behov og studie-/yrkesvalg og til å bli kjent
med og jobbe med klassen og klassemiljøet. De
åpne kompetansemålene, og det at all aktivitet i
klasserommet gjøres på engelsk, fremmer læring
av engelsk. Derfor er ikke tiden man bruker på
dette bortkastet, tvert imot, den fremmer både
motivasjon og læring.
Med fokus på differensiering, elevenes studie-
program, elevenes behov for og ønsker om inn-
hold og arbeidsmetoder, mer enn det tradisjonelle
fagets innhold, må læreren også fokusere på den
individuelles og gruppas kompetanse, behov for
gode menneskelige forhold og autonomi, som
Deci og Ryan mener er viktig for motivasjon.
Læreplanens utforming og kompetansemål invite-
rer til et slikt fokus. At læreplanen til Kunnskaps-
løftet ikke ser ut til å ha utfordret «den relativt
stabile fagorienteringen i skolen» har med andre
ord kanskje mer med manglende læreplanarbeid
å gjøre, enn med selve læreplanen. Og i forlen-
gelsen av dette, har det kanskje også mer med
lærernes faglige og pedagogiske usikkerhet å
gjøre. Kunnskapsløftet, som Reform 94, legger
opp til metodefrihet. Sivesinds rapport peker på
at lærere mangler «god nok støtte i måten det
faglige innholdet skal velges ut og tilrettelegges
på»,
4
og Utdanningsdirektoratet «svarer» da
med en oppmuntring i «lokalt læreplanarbeid»
(2014), noe som viser at de tar metodefriheten
og læreres fagkompetanse på alvor. Å legge opp
sin undervisning ut fra læreplanen og diskusjoner
rundt tolkningen av den, gir ikke bare faglig ut-
vikling, men også kanskje motivasjon til å styrke
og utvikle sin lærerkompetanse, tilhørighet med
skolens andre lærere og autonomi i måten man
driver sin undervisning på.
En felles kvalitetsstandard
Det er min påstand at med den type læreplan
vi har, er dette også viktigere og riktigere for å
Bedre Skole nr. 3
■
2016
61