Bedre skole nr. 3 -2016

vis får alle en «ny start» gjennom en systematisk

grunnopplæring.

Systematisk skriveopplæring har også betyd-

ning for å gjøre elever i videregående opplæring

studieforberedt. I en ny rapport, hvor NIFU

undersøker i hvilken grad de studieforberedende

utdanningsprogrammene forbereder elevene på

overgangen til høyere utdanning, kommer det

frem at universitets- og høyskolelærere mener nye

studenter «ikke får tilstrekkelig erfaring med den

typen skriving som kreves av dem i høyere utdan-

ning», og at Kunnskapsløftets budskap om at «alle

lærere er blitt skrivelærere» ikke er mottatt.

Vi må altså ta jobben vår som skrivelærere på

alvor dersom vi skal kunne gi elevene den kompe-

tansen de trenger til å ta fatt på høyere utdanning.

Å gi elevene god skriveopplæring er ikke bare

viktig for at de skal klare seg godt gjennom årene

på videregående, men også for å lykkes med stu-

dier og videre arbeids- og samfunnsliv. Å beherske

skriving er blitt viktigere enn noen gang før. Kelly

Gallagher, amerikansk skriveforsker, hevder at

det å kunne uttrykke seg godt skriftlig er blitt en

nødvendighet og svært viktig om en skal lykkes i

samfunnet

(Gallagher, 2006: 4).

Vi tror at et felles

løft i form av det opplegget vi har gjennomført for

våre elever, er et steg i riktig retning for at de skal

kunne lykkes på disse ulike arenaene.

Vurdering for læring og dybdelæring

Et satsingsområde ved Trondheim Katedralskole

dette skoleåret er egenvurdering, som er et viktig

ledd i det formative vurderingsarbeidet; vurde-

ring som foregår

underveis

og som har til hensikt

å hjelpe eleven videre i læringsarbeidet. Et sentralt

prinsipp man kan trekke ut fra forskningen om vur-

dering for læring, er at dersom elevene skal kunne

være i stand til å vurdere sitt eget arbeid, må de

forstå hva de skal lære og vite hva som er forventet

av dem (Udir, Prinsipper for god skriveopplæring).

I tråd med vårt satsingsområde definerte vår

lærergruppe

revisjonskompetanse

som avgjørende

for at elever skal kunne lykkes med egenvurde-

ring av tekster. Dette innebar for noen lærere et

oppgjør med praksisen hvor elevene utelukkende

leverer et egenvurderingsskjema i etterkant av en

skriveprosess. Vårt prosjekt har ønsket å bidra til

at slike passive metoder erstattes med elevaktive

metoder som skal være gjennomgående for hele

skriveprosessen. Et tverrfaglig samarbeid om re-

visjonskompetanse i arbeidet med tekster, som

innebærer utvikling av et felles metaspråk for hva

som kjennetegner god fagskriving, er med på å

utvikle selvregulerende elever som kan vurdere

og regulere sin egen skrive- og læringsprosess.

Den selvregulerende elev må ha innsikt i og

evne til å planlegge og gjennomføre en hel skri-

veprosess, fra de første idéene til sluttproduktet.

Elevene må altså få opplæring i prosedyrer og

teknikker som skrivere bruker for å gjennom-

føre en skriveoppgave (Hertzberg, 2006). Flere

forskningsarbeider viser at det å lære elevene

skrivestrategier, ikke bare for å revidere, men

også for å planlegge og ferdigstille tekster, har

høy effekt for kvaliteten på tekstene de skriver

(Udir, God skriveopplæring – for lærere på ung-

domstrinnet). Det ble viktig for vårt prosjekt at

vi ikke bare skulle utvikle et felles metaspråk for

gode fagtekster, men også gi elevene gode knagger

for arbeidet med idéfasen, planleggingen og gjen-

nomføringen av en skriveprosess. Vår ambisjon

har vært at skrivekurset, sammen med det digitale

ressursheftet og oppfølgingen i de ulike fagene,

skal hjelpe elevene med å utvikle skrivestrategier

og viktig grunnleggende kompetanse i å planlegge

og ferdigstille egne tekster.

Selvregulerende elever med gode skrivestra-

tegier skriver ikke bare for å uttrykke kunnskap,

men også for å få mer innsikt og viten; de skriver

for å lære. Det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-

utvalget offentliggjorde i 2015 sine vurderinger

rundt grunnopplæringens fag opp mot krav til

kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv.

Helt sentralt i rapporten er viktigheten av dyb-

delæring. Utvalget mener at mer dybdelæring i

skolen vil bidra til at elevene behersker sentrale

elementer i fagene bedre og lettere kan overføre

læring fra ett fag til et annet

(NOU, 2015:8). I så

måte er kunnskap om å skrive avgjørende: «Skri-

ving fører til dybdelæring i stedet for overfladisk

læring og hjelper oss til å gjøre fagstoffet til vårt

eget»

(Dyste, Hertzberg og Hoel, 2010). Vår

oppfatning er at vi ved å samarbeide om skrive-

opplæringen ikke bare vil kunne gjøre elevene

til bedre skrivere, men også hjelpe dem til å se

sammenhenger og oppdage at noe de lærer i et

Bedre Skole nr. 3

■

2016