Bedre skole nr. 3 -2016

(2013) kan meningsskapingen i en estetisk lære-

prosess karakteriseres av at noe forandres og et

nytt perspektiv åpnes. Dette skjer som et møte

med kunst både som form gjennom resepsjon, og

som produksjon av et symbolsk uttrykk. En av

lærerne, Halvor Frømyr, som har fulgt prosjektet

og elevene over fire år, beskriver hvordan mange

av elevene strever både med motivasjon og mest-

ringsfølelse når de jobber med tradisjonell klas-

seromsundervisning. I kunstmøtene skjer det noe

med kommunikasjonen mellom elevene.

Lekende lett og uhemmet finner de måter å

gjøre seg forstått på. Denne kreativiteten med

språket ser ut til å være betinget av at elevene

jobber sammen, samtidig som de gjør noe

praktisk skapende.

I tillegg til å utvikle ordforråd og norskkunnskaper

kan en transformativ kunstnerisk læringsprosess

bidra til en strukturell forandring der den lærende

begynner å tenke på nye måter. Gjennom den

praktiske samhandlingen og dialogen i kunst-

møtet i Patterns of Inclusion oppstår muligheter

for elevene til å utvikle en abstrakt og metaforisk

tenkning. Gjennom en tolkningsprosess ser de seg

selv og kunstverkets idé i en større sammenheng

(Ulrichsen, 2014). Kunstnerne beskriver hvordan

nye elever som kommer inn i gruppen spør: «Hva

er dette?» De elevene som har vært med en stund,

bruker kunsterfaringene som utgangspunkt for å

tolke og spør i stedet: «Hva betyr dette for meg?»

Elevene får mulighet til å artikulere, bearbeide og

forhandle ambivalens og motstridende erfaringer.

Ved å ta i bruk sin egen levde erfaring blir de ak-

tive medspillere i meningsskapingen. Kunnskapen

forankres på denne måten i elevenes hverdag og

kunstmøtene blir et sted for elevene å konstruere,

og synliggjøre for seg selv og andre, en personlig

og kulturell identitet som både er fleksibel og i

endring (Ulrichsen, 2014).

Kunstmøtene kan også bidra til at læreren øker

sin kunnskap om elevens læreforutsetninger. Ulik

kulturbakgrunn mellom lærer og elev kan gjøre

det utfordrende for læreren å fange opp elevenes

forkunnskap og dermed vanskeliggjøre tilret-

telegging av læringsprosessene i en, for eleven,

meningsfull ramme. Dialogen mellom lærer og

elev i kunstmøtet med

Flatbread Society

(bildet

over) viser hvordan elevenes arbeidsprosess i en

kunstdidaktisk praksis kan avdekke engasjement

som gir kunnskap til læreren om hvordan opplæ-

ring i andre fagfelt kan fundamenteres i elevens

interesse og livsverden (ibid., 2014).

Østern (2013) skriver ikke bare om hvordan

transformative kunstneriske læringsproses-

ser kan påvirke elevenes forhold til seg selv, til

gruppen eller læreren, men like viktig er det at

kunstmøtene kan få en innvirkning på elevenes

forhold til samfunnet. I kunstmøtene med Tent-

haus Oslo får elevene tilgang til en offentlig arena

for meningsskaping og meningsutveksling blant

annet gjennom deltakelse på offentlige arenaer

som Høstutstillingen. Læreren Frømyr beskriver

hvordan elevene i begynnelsen var skeptiske, men

at de over tid «kaster seg utpå, bryter barrierer

og derigjennom oppnår mestringsopplevelser.»

Spørsmål som reiser seg, er om disse erfaringene

vil føre til at elevene våger mer i andre ukjente og

fremmede sammenhenger. En mulig konsekvens

av elevenes erfaring med å delta i den kunstdidak-

tiske praksisen kan være at de også vil delta på

andre offentlige arenaer, og at de dermed utvider

sine muligheter til å være med å påvirke omgivel-

sene rundt seg (Ulrichsen, 2014).

Elever lager flatbrød basert

på oppskrifter fra deres

hjemland i et offentlig

bakehus med Flatbread

Society

Foto: Tenthaus Oslo

Bedre Skole nr. 3

■

2016