55 / 100
ulike stasjonene/klasserommene. En utfordring
var at klassene oppsøkte de ulike stasjonene i ulik
rekkefølge. Noen måtte på grunn av praktisk gjen-
nomføring begynne med opplæring i hvordan de
skulle skrive en god avslutning. Vi argumenterte
for denne løsningen med at skriveprosesser sjel-
den foregår i kronologisk rekkefølge.
Skrivestasjoner
Det følgende er en kort oppsummering av de ulike
stasjonene:
1. Tenkeskriving
På denne stasjonen fikk elevene en innføring i
skillet mellom
tenkeskriving
, når en skriver det
en tenker på, uten å sensurere seg selv – og
pre-
sentasjonsskriving
, når en skriver noe som skal
presenteres for andre. Elevene var blant annet
gjennom ulike tenkeskrivingsøvelser, der de ble
bedt om å skrive alt som falt dem inn i løpet av en
kort, tidfestet periode.
2. Disposisjon etter femavsnittsmodellen
Her ble femavsnittsmodellen tatt i bruk som en
grunnoppskrift på hvordan elevene kan sette opp
en disposisjon av tekster i flere fag. Innledning og
avslutning utgjør to avsnitt, mens hoveddelen be-
står av tre avsnitt. Det er selvsagt ikke slik at alle
fagtekster bare består av fem avsnitt, men dette er
et utgangspunkt før man eventuelt utvider teksten.
Her fikk elevene i oppgave å sette opp en disposi-
sjon til en argumenterende tekst med et gitt tema.
3. Innledning
På denne stasjonen fikk elevene en innføring i
innledningens funksjon og bestanddeler. Innled-
ningen skal både gi oversikt over oppgaven som
helhet og være en interessevekker for leseren. Vi
brukte eksempeltekster for å illustrere for elevene
hvordan en god innledning kan se ut, og de fikk
selv prøve å skrive en innledning med utgangs-
punkt i disse.
4. Oppbygging av avsnitt
Her fikk elevene en innføring i hvordan de byg-
ger opp tematiske avsnitt med påstand/emne-
setning, begrunnelse for påstanden, bevis for å
styrke påstanden og en konklusjon/konsekvens av
begrunnelsen. Her fikk elevene blant annet prøve
å pusle sammen tekstelementer til et helt avsnitt.
5. Avslutning
På denne stasjonen lærte elevene hvordan de kan
markere sluttpunktet på fagteksten. Avslutningen
må gjenspeile problemstillingen, oppsummere
og konkludere. Også her ble det brukt eksempel-
tekster for å vise hvordan gode og mindre gode
avslutninger kan se ut, og elevene måtte vurdere
hvilken avslutning de mente passet best til en gitt
tekst.
6. Kildebruk
På kildebrukstasjonen fikk elevene en innføring
i hvorfor og hvordan de skal bruke kilder og når
de skal bruke kilder. Her fikk elevene blant annet
i oppgave å sette inn kildehenvisning på rett plass
i en kort fagtekst.
I etterkant av temadagen har alle elever fått
oppfølging i skrivearbeidet, og de har prøvd ut
femavsnittsmodellen i minst ett fag. Det har vært
nødvendig for at ikke fokuset på skriving forsvin-
ner etter denne ene temadagen. Både under og i
etterkant av temadagen har elevene og lærere hatt
tilgang til et digitalt ressurshefte hvor innholdet fra
hver stasjon er oppsummert. Det har vært viktig
for å oss at dette ikke bare ble en morsom og an-
nerledes dag, men at elevene kan være i stand til
å nyttiggjøre seg kunnskapen i etterkant.
Vi kan sammenfatte fordelene med en slik
temadag i tre hovedpunkter: forberedelser til
studier og senere liv; dybdelæring og vurdering
for læring; og utvikling av skrivelærere.
Å forberede elevene på studier – og livet
Trondheim Katedralskole er i all hovedsak en stu-
dieforberedende skole, og det å gi elevene god
skriveopplæring opplever vi som viktig for at de
skal lykkes med fagene i det studieforberedende
utdanningsprogrammet. Erfaringer vi har gjort
ved vår skole, tilsier imidlertid at fagskriving er
noe mange elever sliter med. Gjennom et slikt
prosjekt, der mange ulike faglærere er involvert,
håper vi å gi elevene konkrete verktøy som de får
bruk for i de ulike fagene. Vi ønsker også å utjevne
den ulike bakgrunnen elevene har med svært ulik
skrivekompetanse fra ungdomsskolen. På sett og
Bedre Skole nr. 3
■
2016
55