Bedre skole nr. 3 -2016

bringer inn egen kunstproduksjon eller utstillinger,

men aktivt involverer seg i den pedagogiske kon-

teksten de handler innenfor (Kaihovirta-Rosvik,

2009, s. 56). Hvorvidt kunstnere er deltakende eller

besøkende får stor betydning for utviklingen av

læringspotensialet i kunstmøtene. Gjennom blant

annet

Skup

i Oslo DKS, der skolen selv er den

viktigste pådriveren i kunstmøtene,

Mestringspro-

grammet

ved Kulturskolen i Levanger og Seanses

Kunstnerprogram

utforskes det i dag ulike måter å

strukturere møtet mellom skolen og kunstfeltet

Felles for disse tilnærmingene til kunstdidaktisk

praksis i skolesammenheng er at de baserer seg

på langsiktige og gjensidige forpliktende proses-

ser mellom aktører fra en pedagogisk arena og

kunstfelt, fokus på det lærende individet gjennom

forankring i læreplanen og involvering av profesjo-

nelle kunstnere.

Ole Marius

Hylland,

Ola K.

Berge

og Venke Aure (2012) viser i sin forskning hvordan

de samme faktorene bidrar til å heve kvaliteten på

kunstmøtene i skolen og øker elevenes utbytte.

Tenhaus Oslos og Hersleb videregående skoles

samarbeid representerer i denne sammenhengen

en alternativ modell i arbeidet med å utvikle flek-

sible og fruktbare rammebetingelser.

Didaktiske forhold i Tenthaus Oslo

Ved grunnskoleavdeling for minoritetsspråklig

ungdom ved Hersleb videregående skole har en

fast gruppe elever (mellom 16–20 år) og deres læ-

rere i fire år deltatt i produksjoner og workshops

der de på ulike måter har blitt eksponert for sam-

tidskunst gjennom det kunstnerdrevne initiativet

Tenthaus Oslo.

I et av kunstmøtene Tenthauskunstnerne selv har

gjennomført,

Different Rivers

, lagde de sammen

med elevene og lærerne et tremeters relieff som

henger på skolen. En av kunstnerne beskriver:

Spørreskjema som utgangspunkt for utvikling avDifferent

Rivers.

Foto: Tenthaus Oslo.

Bedre Skole nr. 3

■

2016