Bedre skole nr. 3 -2016

45 / 100

femårige lærerutdanningen og gjennom satsingen
på videre- og etterutdanningsprogrammet Kom-
petanse for kvalitet. Den samme forståelsen bør
også ligge til grunn for å styrke lærernes evne til
å fremme elevers sosiale kompetanse og redusere
atferdsvansker. Det handler om kvalitet i opplæ-
ringen. «Når den ordinære opplæringa er god,
er behovet for ekstra tiltak lite» (Haug, 2015a, s.
11). Generell kunnskap og kompetanse om sam-
spills- og atferdsvansker, ommulige årsaker og om
forebygging i klasserommet, endrer lærerrollen.
Det er videre en tett sammenheng og symmetri
mellom lærerrollen og elevrollen (Haug, 2015b).
Betydning av kunnskapsbasert skjønn
Teoretisk kunnskap om samspills- og lærevansker
er et avgjørende element for utviklingen av peda-
gogisk skjønn som del av lærerens profesjonelle
praksis. Biesta (2014) beskriver pedagogisk døm-
mekraft som «selve kjernen i det som foregår i
klasserommet og i relasjonen mellom lærer og
elev» (s. 159). Det handler ommøtet lærer – elev.
Det handler om lærerens årvåkenhet og nærvær
i selve situasjonen. I møte med elever er ikke alt
predikerbart. Atferden i klasserommet er ufor-
utsigbar og ukontrollerbar. Kvernbekk (2015)
omtaler det som «tilstedeværelsen av tilfeldighe-
ter» (s. 76). I møte med elever med utilstrekkelig
sosial kompetanse eller med atferdsproblemer
skal læreren handle relevant pedagogisk. Lære-
rens teoretiske kunnskapsbase om samspills- og
atferdsvansker, samt eventuelle erfaringer, skal
sammen med lærerens skjønn danne grunnlag
for handling i den aktuelle situasjon. Regler og
metodebaserte tiltak kan brukes, men bare i lys av
den aktuelle situasjonen. Den kompetente læreren
anvender handlingsregler ut fra kontekstens forut-
setninger, eksisterende muligheter, mål for sosial
læring og ut fra lærerens dømmekraft (skjønn)
(Løvlie, 2001).
Skjønnsutøvelse er en ferdighet og en forplik-
telse til å avgjøre hvilke handlinger som er rele-
vante, og evnen til å gjennomføre handlingene
(Boote, 2006). Kvalifisert skjønn bygger på og tar
utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om hva
som kan virke. Argumentet for skjønn i lærerpro-
fesjonen er at det trengs fleksibilitet for å tilpasse
til det individuelle og til kontekst. Det handler om
det man ikke kan forutse, men som gir læreren en
pedagogisk mulighet til å foreta skjønnsvalg tilpas-
set den enkelte elev og kontekst. Det uforutsette
krever improvisasjon, kreativitet. «Vi kan derfor
ikke uten videre sette i gang et program for å
komme det uforutsette ... i forkjøpet» (Torgersen
& Sæverot, 2015, s. 21). Aldri så gode planer, aldri
så lang erfaring, likevel; elever er uforutsigbare.
Å erkjenne det uforutsette i yrket, ha tilstrekkelig
kunnskap om sosial læring og atferdsvansker, kan
trygge lærere i slike situasjoner der bruk av skjønn
er avgjørende.
Lærerens væremåte og handlingskompetanse
Hvordan læreren handler, kommuniserer og sam-
arbeider med elevene er avgjørende. Eleven er av-
hengig av kvaliteten på samspillet i klasserommet,
spesielt med læreren. Læreren må være genuint
interessert i eleven som person og i elevens utvik-
ling. Det er i det eksistensielle møtet at den gode
pedagogiske praksisen oppstår (Brunstad, 2015).
I sin nylig avlagte PhD-grad fremhever Andreas
Eriksen ) at en lærer ikke bare må
inneha en forståelsesform som er intellektuell,
men også være en lærer som har dedikasjon og
følelser knyttet til yrkesutførelsen. Lærere som
har kunnskap om atferdsvansker blir i større grad
dedikert til møtet med elever som mest av alt
trenger å utvikle sin sosiale kompetanse.
Både en metastudie av Hattie (2009) og en
annen av Nordenbo mfl. (2008) viser at lærere
med relevant kunnskap utvikler en aktuell og
tilpasset handlingskompetanse. Kunnskap om
atferdsvansker og om utvikling av sosial kompe-
tanse endrer lærerens væremåte, og det skaper
bedre forutsetninger for elevens sosiale og faglige
læring. Lærere med positive forventninger oppnår
høyest effekt. Den læreren som alltid signaliserer:
«Jeg tror du klarer det», «jeg har forventninger
om god utvikling», kan flytte fjell.
En av de viktigste oppgavene en lærer har, er
å skape alternative scenarioer for elever som har
problemer sosialt eller med egen atferd (Grimsæth
og Hallås, 2013). Enhver elev mestrer noe. Læreren
må ta utgangspunkt i det eleven mestrer sosialt,
verdsette det og fremheve det. Det handler om å
bruke positiv makt. Det betyr å gjøre elever be-
tydningsfulle. Det kan gjøres på flere måter. For
Bedre Skole nr. 3 ■ 2016 45