Table of Contents Table of Contents
Previous Page  44 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 44 / 100 Next Page
Page Background

atferdsvansker i ulik grad går glipp av samhandling

med elever som har god sosial kompetanse.

Samtidig har vi de senere år sett en utvikling

av sosialteknologi innenfor den ordinære skolen

der programmer for endring av sosial kompetanse

har blitt styrende. Slik får vi et instrumentalistisk

perspektiv på danning og læring. I stedet for å

satse på å utvikle lærerens kompetanse, satser en

på «manualer og håndbøker» i form av program-

mer. De fleste grunnskoler jobber i dag etter ulike

programmer rettet mot læringsmiljø og sosiale

ferdigheter. Ferdigstrukturerte programmer kan

ikke kompensere for manglende faglige kunnska-

per om atferdsvansker og dertil hørende pedago-

gisk kompetanse hos lærerne. Handlingsregler er

sjelden løsningen på hvordan lærere bør handle

i ulike situasjoner (Grimen & Molander, 2008;

Werler, 2013). En oppskriftsmessig pedagogisk

metode overser en praksis der eleven som subjekt

skal stå i sentrum (Biestra, 2014). Biesta fremhever

elevens personlighet som utgangspunktet for so-

sialisering og danning. Hver enkelt elev og enhver

situasjon er unik. Derfor trenger lærerne kunnskap

om årsakene til elevenes manglende kompetanse i

samspill for å forstå når det kommer til uttrykk og

for å kunne møte elevene der de er til enhver tid.

Hvordan skolen kan møte samspills-

og atferdsvansker

Ifølge Martens & Eckert (2000) bør teoretisk

kunnskap sammen med empirisk forskning danne

grunnlag for å utvikle praksiser hvor det over tid

kan dokumenteres at de fremmer sosiale ferdig-

heter. Slik kunnskap utvider lærerens viten og

handlingskompetanse. Internasjonal forskning fra

blant annet Hattie (2009) og Marzano (2003) har

empirisk vist at lærerens kompetanse i møte med

elevene er avgjørende for elevenes læring. Både

skolefaglig og sosial læring foregår i kontekstuelle

relasjoner. Måten læreren formidler sosiale nor-

mer og verdier på, får betydning. Det gir læreren

en unik sjanse til å fremme hva og hvordan elev-

ene kan lære sosialt (og faglig). Denne forståelsen

av lærerens kompetanse for elevenes læring ser

ut til å ligge til grunn for den nåværende norske

regjeringens satsing på fagkunnskaper i den nye

Illustrasjonsfoto/montasje: fotolia.com

Bedre Skole nr. 3

2016

44