44 / 100
atferdsvansker i ulik grad går glipp av samhandling
med elever som har god sosial kompetanse.
Samtidig har vi de senere år sett en utvikling
av sosialteknologi innenfor den ordinære skolen
der programmer for endring av sosial kompetanse
har blitt styrende. Slik får vi et instrumentalistisk
perspektiv på danning og læring. I stedet for å
satse på å utvikle lærerens kompetanse, satser en
på «manualer og håndbøker» i form av program-
mer. De fleste grunnskoler jobber i dag etter ulike
programmer rettet mot læringsmiljø og sosiale
ferdigheter. Ferdigstrukturerte programmer kan
ikke kompensere for manglende faglige kunnska-
per om atferdsvansker og dertil hørende pedago-
gisk kompetanse hos lærerne. Handlingsregler er
sjelden løsningen på hvordan lærere bør handle
i ulike situasjoner (Grimen & Molander, 2008;
Werler, 2013). En oppskriftsmessig pedagogisk
metode overser en praksis der eleven som subjekt
skal stå i sentrum (Biestra, 2014). Biesta fremhever
elevens personlighet som utgangspunktet for so-
sialisering og danning. Hver enkelt elev og enhver
situasjon er unik. Derfor trenger lærerne kunnskap
om årsakene til elevenes manglende kompetanse i
samspill for å forstå når det kommer til uttrykk og
for å kunne møte elevene der de er til enhver tid.
Hvordan skolen kan møte samspills-
og atferdsvansker
Ifølge Martens & Eckert (2000) bør teoretisk
kunnskap sammen med empirisk forskning danne
grunnlag for å utvikle praksiser hvor det over tid
kan dokumenteres at de fremmer sosiale ferdig-
heter. Slik kunnskap utvider lærerens viten og
handlingskompetanse. Internasjonal forskning fra
blant annet Hattie (2009) og Marzano (2003) har
empirisk vist at lærerens kompetanse i møte med
elevene er avgjørende for elevenes læring. Både
skolefaglig og sosial læring foregår i kontekstuelle
relasjoner. Måten læreren formidler sosiale nor-
mer og verdier på, får betydning. Det gir læreren
en unik sjanse til å fremme hva og hvordan elev-
ene kan lære sosialt (og faglig). Denne forståelsen
av lærerens kompetanse for elevenes læring ser
ut til å ligge til grunn for den nåværende norske
regjeringens satsing på fagkunnskaper i den nye
Illustrasjonsfoto/montasje: fotolia.com
Bedre Skole nr. 3
■
2016
44