40 / 100
dem det gjelder. Økende stress blant
barn og unge påvirker også barn og
unges mulighet for å gjennomføre
opplæring, og ikke minst, stressre-
laterte lidelser legger også beslag på
betydelige ressurser innenfor helse-
vesenet. Mellom 10 og 15 prosent av
henvendelsene til fastleger har med
stressrelaterte tilstander å gjøre. Bar-
nepoliklinikkene opplever at opptil
50 prosent av henvendelsene har
stress som utgangspunkt.
Dette er ressurser som samfunnet
kunne hatt behov for å utnytte til andre
formål. Dessuten er det ifølge Diseth
en helt unødvendig ressursbruk. – Vi
vet hva som skaper stress, og vi vet hva
vi kan gjøre for å minske stressnivået
blant barn og unge, sier han.
Oversikt, forutsigbarhet og kontroll
– Mitt mantra er at barn og unge i
kraft av sin utvikling har et eksistensi-
elt behov for trygghet gjennom over-
sikt, forutsigbarhet og kontroll, sier
Diseth og nevner fire momenter som
skolen bør være spesielt oppmerksom
på når det gjelder å ivareta slike ram-
mebetingelser for en god oppvekst.
For det første trenger barn konti-
nuitet i sin voksenkontakt.
– Det vil påvirke barn negativt
hvis de stadig må forholde seg til nye
lærere, enten fordi læreren stadig
blir byttet ut, eller fordi ansvaret er
fordelt på mange lærere. Den klas-
siske klasseforstanderen med ansvar
for en ikke altfor stor gruppe barn,
er den beste modellen for å unngå
stress, sier Diseth. Men lærere han er
i kontakt med, forteller at de opple-
ver at tid er blitt en knapphetsressurs.
Skolehverdagen er blitt så preget av
faste oppgaver, rapporteringer m.m.
at læreren ikke får tid til å bygge opp
relasjon til barna.
– De vet hva de skal gjøre, men de
finner ikke tid til å gjennomføre det,
sier Diseth.
Et annet moment er forutsigbar-
het når det gjelder det fysiske rom og
sosialt miljø. For barn er det bra å få
opplæring sammen med noen faste
klassekamerater i faste og trygge om-
givelser. Det å stadig sette sammen og
dele opp grupper kan nok for skolens
side oppleves som hensiktsmessig,
men kan altså skape en opplevelse av
utrygghet og stress.
Det siste aspektet er måten vi vur-
derer barn på.
– Jeg er personlig for prøver og
karakterer, de er en nødvendig del av
skolens virksomhet. Men når barnet
blir testet for ofte, så vil det gå galt.
Barn har behov for å kunne prøve og
feile under trygge omstendigheter,
dessuten må de få tid til å utvikle so-
siale relasjoner, ikke minst til læreren.
Mange barn som jeg har kontakt med,
opplever at det de gjør aldri er godt
nok, at de blir testet så ofte at de ikke
får pusterom, sier Diseth.
Han forteller at spesialpedago-
gene i teamet hans stadig må gjenta
det samme budskapet når de skal til-
bakeføre elever til skolen: Ikke tenk
på prestasjoner før eleven er klar for
det, ta en pause i testingen. Men det
viser seg at for mange skoler er det
vanskelig å akseptere at elever skal
gå i en periode uten å gjennomføre
tester, prøver og karaktersetting.
Trenger dialog mellom skole
og helsevesen
Diseth mener det viktige nå er å
få satt det økende stressnivået og
helseplagene blant barn og unge på
dagsordenen og få til en dialog mel-
lom helsevesen og skolen. Selv har
han fått klarsignal for å drive mer
oppsøkende virksomhet på skoler, og
avdelingen arbeider for å ansette flere
spesialpedagoger som kan bidra til
dialogen mellom helsevesen og skole.
PSYKISK HELSE
Narsissistisk tidsalder
Målet er selvrealisering og det på
raskest mulig tid. Å ha aktive, flinke
og lykkelige barn blir en del av denne
vellykketheten foreldre kan speile
seg i. De fleste foreldre vil sitt barn
det aller beste; det er ikke viljen, men
måten og metoden det skorter på.
• Barn blir i dag gjerne fraktet til 2–3
aktiviteter etter skoletid.
• Barna skal realisere alt det foreldre
ikke rakk, men blir forstrukket.
• Å kutte aktiviteter er ikke så
utfordrende for barnet som for
foreldrene; som har mye av sitt
sosiale nettverk gjennom barns
fritidsaktiviteter.
• Å kjede seg oppfattes som en trus-
sel mot foreldrerollen, de oppfat-
ter det som at de «ikke har lyktes i
aktivisering av barna». Redsel for
kjedsomhet blir dermed også en
kilde til stress for barn.
(Fra Trond H. Diseths foredrag i
Utdanningsforbundet 8.-9. juni 2016)
40
Bedre Skole nr. 3
■
2016