Table of Contents Table of Contents
Previous Page  40 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 40 / 100 Next Page
Page Background

dem det gjelder. Økende stress blant

barn og unge påvirker også barn og

unges mulighet for å gjennomføre

opplæring, og ikke minst, stressre-

laterte lidelser legger også beslag på

betydelige ressurser innenfor helse-

vesenet. Mellom 10 og 15 prosent av

henvendelsene til fastleger har med

stressrelaterte tilstander å gjøre. Bar-

nepoliklinikkene opplever at opptil

50 prosent av henvendelsene har

stress som utgangspunkt.

Dette er ressurser som samfunnet

kunne hatt behov for å utnytte til andre

formål. Dessuten er det ifølge Diseth

en helt unødvendig ressursbruk. – Vi

vet hva som skaper stress, og vi vet hva

vi kan gjøre for å minske stressnivået

blant barn og unge, sier han.

Oversikt, forutsigbarhet og kontroll

– Mitt mantra er at barn og unge i

kraft av sin utvikling har et eksistensi-

elt behov for trygghet gjennom over-

sikt, forutsigbarhet og kontroll, sier

Diseth og nevner fire momenter som

skolen bør være spesielt oppmerksom

på når det gjelder å ivareta slike ram-

mebetingelser for en god oppvekst.

For det første trenger barn konti-

nuitet i sin voksenkontakt.

– Det vil påvirke barn negativt

hvis de stadig må forholde seg til nye

lærere, enten fordi læreren stadig

blir byttet ut, eller fordi ansvaret er

fordelt på mange lærere. Den klas-

siske klasseforstanderen med ansvar

for en ikke altfor stor gruppe barn,

er den beste modellen for å unngå

stress, sier Diseth. Men lærere han er

i kontakt med, forteller at de opple-

ver at tid er blitt en knapphetsressurs.

Skolehverdagen er blitt så preget av

faste oppgaver, rapporteringer m.m.

at læreren ikke får tid til å bygge opp

relasjon til barna.

– De vet hva de skal gjøre, men de

finner ikke tid til å gjennomføre det,

sier Diseth.

Et annet moment er forutsigbar-

het når det gjelder det fysiske rom og

sosialt miljø. For barn er det bra å få

opplæring sammen med noen faste

klassekamerater i faste og trygge om-

givelser. Det å stadig sette sammen og

dele opp grupper kan nok for skolens

side oppleves som hensiktsmessig,

men kan altså skape en opplevelse av

utrygghet og stress.

Det siste aspektet er måten vi vur-

derer barn på.

– Jeg er personlig for prøver og

karakterer, de er en nødvendig del av

skolens virksomhet. Men når barnet

blir testet for ofte, så vil det gå galt.

Barn har behov for å kunne prøve og

feile under trygge omstendigheter,

dessuten må de få tid til å utvikle so-

siale relasjoner, ikke minst til læreren.

Mange barn som jeg har kontakt med,

opplever at det de gjør aldri er godt

nok, at de blir testet så ofte at de ikke

får pusterom, sier Diseth.

Han forteller at spesialpedago-

gene i teamet hans stadig må gjenta

det samme budskapet når de skal til-

bakeføre elever til skolen: Ikke tenk

på prestasjoner før eleven er klar for

det, ta en pause i testingen. Men det

viser seg at for mange skoler er det

vanskelig å akseptere at elever skal

gå i en periode uten å gjennomføre

tester, prøver og karaktersetting.

Trenger dialog mellom skole

og helsevesen

Diseth mener det viktige nå er å

få satt det økende stressnivået og

helseplagene blant barn og unge på

dagsordenen og få til en dialog mel-

lom helsevesen og skolen. Selv har

han fått klarsignal for å drive mer

oppsøkende virksomhet på skoler, og

avdelingen arbeider for å ansette flere

spesialpedagoger som kan bidra til

dialogen mellom helsevesen og skole.

PSYKISK HELSE

Narsissistisk tidsalder

Målet er selvrealisering og det på

raskest mulig tid. Å ha aktive, flinke

og lykkelige barn blir en del av denne

vellykketheten foreldre kan speile

seg i. De fleste foreldre vil sitt barn

det aller beste; det er ikke viljen, men

måten og metoden det skorter på.

• Barn blir i dag gjerne fraktet til 2–3

aktiviteter etter skoletid.

• Barna skal realisere alt det foreldre

ikke rakk, men blir forstrukket.

• Å kutte aktiviteter er ikke så

utfordrende for barnet som for

foreldrene; som har mye av sitt

sosiale nettverk gjennom barns

fritidsaktiviteter.

• Å kjede seg oppfattes som en trus-

sel mot foreldrerollen, de oppfat-

ter det som at de «ikke har lyktes i

aktivisering av barna». Redsel for

kjedsomhet blir dermed også en

kilde til stress for barn.

(Fra Trond H. Diseths foredrag i

Utdanningsforbundet 8.-9. juni 2016)

40

Bedre Skole nr. 3

2016