36 / 100
samtidig
har betydning for hvilke muligheter men-
nesker har og får, og for hvilket liv den enkelte kan
komme til å leve. En tilnærming som legger vekt
på relasjoner mellom ulike statuser omtales gjerne
som
interseksjonalitet
. Dette viser til en forståelse
av at ulike forhold må ses i sammenheng med
hverandre dersom man skal forstå både struktu-
relle forhold som skaper diskriminering og utsatt-
het, og den enkeltes situasjon. Enkelt sagt vil det å
være fattig eller det å ha en funksjonsnedsettelse
kunne oppleves på ulike måter hvis du samtidig
er kvinne og har innvandrerbakgrunn, eller hvis
du samtidig er mann og har majoritetsbakgrunn.
Med utgangspunkt i en normkritisk og kon-
struktivistisk tilnærming vil man kontinuerlig bli
minnet på betydningen av å stille spørsmål ved
generaliseringer og problematiske stereotypier.
Dette innebærer å stadig spørre «Kan det forstås
på andre måter?» «Kan man tenke seg at det
kunne vært annerledes?» «Hvorfor oppfattes
dette som naturlig? Må det være sånn?» Svaret
er som oftest: Det
kunne
også vært annerledes.
La meg illustrere dette ved hjelp av et konkret
eksempel. For et par år siden hørte jeg en finsk for-
sker fortelle om en situasjon hun hadde observert
i forbindelse med sitt forskningsarbeid:
1
En lærer
kom inn på lærerværelset sammen med en elev.
Eleven, en jente med etnisk minoritetsbakgrunn,
var klissvåt etter lek utendørs, og læreren prøvde å
finne tørre klær som hun kunne låne. Eleven fikk
tilbud om å låne en bukse, men mente selv at det
var umulig for henne som jente å bruke den. Buk-
ser var ikke i tråd med de klesnormer som gjaldt
for jenter i hennes familie. Forskeren overhørte
oppgitt sukking blant lærere: «Det kunne da ikke
være så farlige med disse kulturelle kleskodene!»
«Ærlig talt, hvorfor kunne hun ikke bare ta på seg
den buksa?»
Sett nå at en gutt kom inn på lærerværelset i
følge med en lærer, og trengte å låne tørre klær.
Kanskje var alt de hadde å tilby en tørr kjole. Var
det i det hele tatt noen som ville tilbudt ham å
låne den? Og var det noen av lærerne som ville
rynket på nesa hvis han vegret seg for å ta den på?
I prinsippet er det jo helt parallelle kulturelle me-
kanismer som er i spill her. Det er ikke noe annet
enn noen gitte, kontekstuelle, kulturelle normer
som tilsier at gutter ikke bruker kjole.
Poenget mitt i denne sammenhengen er ikke
å drøfte de ulike kulturelle normene. Poenget er
på den ene siden å peke på at ulike normer, som
for ulike grupper av mennesker kan framstå som
både selvsagte og naturlige, vanligvis er kontek-
stuelle og i stadig endring. På den andre siden er
poenget å vise hvordan
majoritetens normer
og
forståelsesmåter vanligvis slipper å forklare seg,
ikke krever noen begrunnelse, og nettopp derfor
framstår som selvsagte og naturlige. En normkri-
tisk tenkemåte inviterer imidlertid til å avdekke og
utfordre majoritetsprivilegier og maktforhold og
å vise fram det mangfoldige og foranderlige; det
kunne
vært annerledes.
Kritisk mangfoldskompetanse
Det er, som nevnt innledningsvis, god grunn til
å se normkritiske perspektiver i sammenheng
med et økende fokus på mangfold i dagens nor-
ske skole og samfunn. Dette har på den ene siden
sammenheng med at normkritiske perspektiver
springer ut fra teoretiske perspektiver som nett-
opp ønsker å synliggjøre og løfte fram mangfold
og å bidra til å skape rom for større mangfold. For
det andre setter normkritiske perspektiver fokus
på majoritetsnormer, majoritetsprivilegier og for-
hold mellom majoriteter og minoriteter. Dette
siste er sentralt også innen det jeg vil kalle
kritisk
mang foldskompetanse
.
Det kan imidlertid være verdt å stoppe opp
ved begrepet mangfold. «Mangfold» har langt
på vei erstattet begrepene «multikulturell» og
«flerkulturell» i utdanningspolitiske sammen-
henger de siste par årene, og kan framstå som et
fargerikt og ufarlig uttrykk. Kariane Westrheim
har påpekt dette og spør om «bruken av betegnel-
sen ‘mangfold’ bare [er] en ny måte å pakke inn
uenighet, disharmoni og strukturell forskjellighet
på?» Det hjelper lite å bytte ut ord og begreper
hvis ikke innholdet i nye begreper drøftes og av-
klares, hevder hun (Westrheim, 2014, s. 35). En
uklar bruk av begrepet mangfold og en bruk av
begrepet som vektlegger «likhet og harmonisk
mangfold», kan tvert imot bidra til å «tilsløre
Bedre Skole nr. 3
■
2016
36