Table of Contents Table of Contents
Previous Page  36 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 36 / 100 Next Page
Page Background

samtidig

har betydning for hvilke muligheter men-

nesker har og får, og for hvilket liv den enkelte kan

komme til å leve. En tilnærming som legger vekt

på relasjoner mellom ulike statuser omtales gjerne

som

interseksjonalitet

. Dette viser til en forståelse

av at ulike forhold må ses i sammenheng med

hverandre dersom man skal forstå både struktu-

relle forhold som skaper diskriminering og utsatt-

het, og den enkeltes situasjon. Enkelt sagt vil det å

være fattig eller det å ha en funksjonsnedsettelse

kunne oppleves på ulike måter hvis du samtidig

er kvinne og har innvandrerbakgrunn, eller hvis

du samtidig er mann og har majoritetsbakgrunn.

Med utgangspunkt i en normkritisk og kon-

struktivistisk tilnærming vil man kontinuerlig bli

minnet på betydningen av å stille spørsmål ved

generaliseringer og problematiske stereotypier.

Dette innebærer å stadig spørre «Kan det forstås

på andre måter?» «Kan man tenke seg at det

kunne vært annerledes?» «Hvorfor oppfattes

dette som naturlig? Må det være sånn?» Svaret

er som oftest: Det

kunne

også vært annerledes.

La meg illustrere dette ved hjelp av et konkret

eksempel. For et par år siden hørte jeg en finsk for-

sker fortelle om en situasjon hun hadde observert

i forbindelse med sitt forskningsarbeid:

1

En lærer

kom inn på lærerværelset sammen med en elev.

Eleven, en jente med etnisk minoritetsbakgrunn,

var klissvåt etter lek utendørs, og læreren prøvde å

finne tørre klær som hun kunne låne. Eleven fikk

tilbud om å låne en bukse, men mente selv at det

var umulig for henne som jente å bruke den. Buk-

ser var ikke i tråd med de klesnormer som gjaldt

for jenter i hennes familie. Forskeren overhørte

oppgitt sukking blant lærere: «Det kunne da ikke

være så farlige med disse kulturelle kleskodene!»

«Ærlig talt, hvorfor kunne hun ikke bare ta på seg

den buksa?»

Sett nå at en gutt kom inn på lærerværelset i

følge med en lærer, og trengte å låne tørre klær.

Kanskje var alt de hadde å tilby en tørr kjole. Var

det i det hele tatt noen som ville tilbudt ham å

låne den? Og var det noen av lærerne som ville

rynket på nesa hvis han vegret seg for å ta den på?

I prinsippet er det jo helt parallelle kulturelle me-

kanismer som er i spill her. Det er ikke noe annet

enn noen gitte, kontekstuelle, kulturelle normer

som tilsier at gutter ikke bruker kjole.

Poenget mitt i denne sammenhengen er ikke

å drøfte de ulike kulturelle normene. Poenget er

på den ene siden å peke på at ulike normer, som

for ulike grupper av mennesker kan framstå som

både selvsagte og naturlige, vanligvis er kontek-

stuelle og i stadig endring. På den andre siden er

poenget å vise hvordan

majoritetens normer

og

forståelsesmåter vanligvis slipper å forklare seg,

ikke krever noen begrunnelse, og nettopp derfor

framstår som selvsagte og naturlige. En normkri-

tisk tenkemåte inviterer imidlertid til å avdekke og

utfordre majoritetsprivilegier og maktforhold og

å vise fram det mangfoldige og foranderlige; det

kunne

vært annerledes.

Kritisk mangfoldskompetanse

Det er, som nevnt innledningsvis, god grunn til

å se normkritiske perspektiver i sammenheng

med et økende fokus på mangfold i dagens nor-

ske skole og samfunn. Dette har på den ene siden

sammenheng med at normkritiske perspektiver

springer ut fra teoretiske perspektiver som nett-

opp ønsker å synliggjøre og løfte fram mangfold

og å bidra til å skape rom for større mangfold. For

det andre setter normkritiske perspektiver fokus

på majoritetsnormer, majoritetsprivilegier og for-

hold mellom majoriteter og minoriteter. Dette

siste er sentralt også innen det jeg vil kalle

kritisk

mang foldskompetanse

.

Det kan imidlertid være verdt å stoppe opp

ved begrepet mangfold. «Mangfold» har langt

på vei erstattet begrepene «multikulturell» og

«flerkulturell» i utdanningspolitiske sammen-

henger de siste par årene, og kan framstå som et

fargerikt og ufarlig uttrykk. Kariane Westrheim

har påpekt dette og spør om «bruken av betegnel-

sen ‘mangfold’ bare [er] en ny måte å pakke inn

uenighet, disharmoni og strukturell forskjellighet

på?» Det hjelper lite å bytte ut ord og begreper

hvis ikke innholdet i nye begreper drøftes og av-

klares, hevder hun (Westrheim, 2014, s. 35). En

uklar bruk av begrepet mangfold og en bruk av

begrepet som vektlegger «likhet og harmonisk

mangfold», kan tvert imot bidra til å «tilsløre

Bedre Skole nr. 3

2016

36